Innhold
Spillbrett
60 hagekort
4 startkort
49 poengbrikker
5 x 4 templer (rød, hvit, gul og svart)
1 startspillerblomst

Design/Tematikk
Ideen bak spillet er at kongen har invitert spillerne, som er landskapsarkitekter, til å utvikle den flotteste hagen – voila! De Hengende Hagene. Kanskje litt vanskelig å se for seg skapelsen av de hengende hagene gjennom noe som strengt tatt er et kortspill, men gjennomføringen er faktisk ikke så dum.

Det grafiske uttrykket på esken og spesielt kortene er litt kaotisk og mindre flott enn vanlig for Hans Im Glück. Tegningene er litt vel enkle og lite elegante. Selv om det samtidig bør nevnes at det primært er fargene de på de forskjellige typene hagesegmenter som er viktig – og at selve tegningene ikke er av stor betydning. Poengbrikkene er heldigvis bedre, og de angir for det meste blomster og statuer.

Reglene er, som vanlig hos HiG, svært godt beskrevet med mange gode eksempler og i fullt fargetrykk.

Målsetning
Ved å bygge områder med like motiver og sette ut templer sikre seg poengbrikker. Jo flere poengbrikker av en type, jo flere poeng.

Regler/Spilldynamikk
Spillerne starter med et startkort, som er denne spillerens utgangspunkt for utviklingen av sin hage. Dette og alle de andre hagekortene er normal spillkort størrelse, men er delt inn i 6 kvadrater. Startkortene er uten noen motiver, mens alle de andre har fra 1 til 4 motiver spredd ut over kortet. Hagekortene stokkes og plasseres på spillbrettet.

Så blandes alle poengbrikkene med billedsiden ned og stables i 2 stabler omtrent like høye og plasseres på spillbrettet. Det er 7 forskjellige poengbrikker (konge, dronning, tiger, blomst, statue, beger og port). Poengbrikkene er ujevnt fordelt både med henblikk på antallet av hver og hvor mange poeng de gir. Ved siden av dette er det 5 personpoengbrikker (dyretemmer, gartner, skulptør, prest og vakt) som er unike og gir bonuser for hele serier av de andre brikkene.

Selve spillbrettet brukes ikke til å spille på, men her legges aktuelle kort og poengbrikker frem. Det er kun disse som kan velges av spillerne hver runde.

Startspilleren velger seg et kort og plasserer dette i sin hage, plasserer eventuelt et av sine templer i et område og må deretter plukke en poengbrikke. Poengbrikken erstattes umiddelbart med en ny. Så er det neste spillers tur, som da har ett kort mindre å velge fra. Etter at alle spillerne har gjennomført sin tur får neste spiller startspillermarkøren og denne legger opp de nye kortene for neste runde. Spillet går over mange runder, og avsluttes når alle kortene har blitt brukt.

Spillets ganske unike og nyskapende ide er bruken av kortene. Som skrevet over starter hver spiller med et ”tomt” kort. Alle nye kort som skal plasseres må plasseres etter følgende regler; et motiv må legges over en tom plass eller et motiv allerede plassert, et motiv kan ikke legges rett på bordet, tomme områder kan legges på bordet.
Dette er jo ganske forståelig, men kan vise seg ganske vrient i en del sammenhenger, så det rådes til å utvide hagen sin så ofte som mulig i reglene. Dette må da gjøres ved å plasseres motivene over startkortet og få de tomme feltene til å utvide grunnområdet. Det er også viktig å forsøke og samle like segmenter i definerte områder, da dette er den eneste måten å skaffe seg poengbrikker på.

En gruppe, eller samling av felter med like motiver, danner grunnlaget for å sette ut templer. Dette kan ikke gjøres før minst 3 felter med samme motiv ligger inntil hverandre. Diagonalt teller ikke. Når en spiller danner en gruppe på 3 eller flere felter kan spilleren sette ut et tempel og må deretter ta en poengbrikke. Dette er en viktig detalj, da det altså er mulig å danne en gruppe men velge og ikke sette ut noe tempel og på den måten ikke ta noen poengbrikke.

Hvorfor skulle en så velge og ikke ta en poengbrikke? Jo, poengbrikkene legges parvis ut i 3 rader, og om en danner en gruppe på 3 kan en kun velge poengbrikkene i den første raden. Om en danner en gruppe på 4 felter kan en således få velge en av poengbrikkene i både rad 1 og 2, osv. Poengbrikkene er ikke lagt opp etter noe system annet enn dette, men alt etter hva en prøver å samle seg vil det være avgjørende å kunne variere fra hvilken rad en plukker inn poengbrikker.

Om en spiller danner et nytt område etter å allerede ha satt ut sine 5 templer, kan spilleren istedenfor å sette ut et tempel flytte et av de han/hun allerede har satt ut. Dette må gjøres ved å flytte tempelet fra den minste gruppen spilleren har laget. Om det er flere små grupper, må spilleren velge blant dem. Det er også mulig å danne grupper som er større en 5 felter. I så fall får spilleren først ta en poengbrikke skjult direkte fra en av stablene før deretter plukke inn en av de åpne poengbrikkene fra brettet. Alle poengbrikkene som plukkes inn oppbevares skjult foran spilleren.

Ved spillets slutt, etter at alle hagekortene er blitt plassert, gjør en opp poengscoringen. Samlinger av flere like poengbrikker gir proporsjonalt mer poeng. Personbrikkene gir bonuser om spillere har klart å skaffe seg fulle sett av de tilhørende poengbrikkene. Spilleren med flest poeng vinner.

Typisk spillrunde
Brikkene blandes og stables i to stabler på brettet, og kortene stokkes. Deretter legges det ut to og to brikker på de åpne feltene og fire kort på de åpne kortfeltene. Brikkene som blir åpnet er; port og beger, beger og port, tiger og beger. Kortene for første runde er 3 grønne felter på rad, 3 gule felter på rad, grønt, rødt og gult felt i en vinkel, gult, blått og grønt i en vinkel.

Ylva åpner spillet ved å ta kortet med de 3 grønne feltene. ”Siden jeg da har dannet en gruppe på 3 like felter, setter jeg ut et tempel” mumler hun. Og, siden hun plasserer ut et tempel må hun ta en poengbrikke, og hun tar porten i det første paret. Portbrikken hun tok blir erstattet med et beger.

Remo tar kortet med de tre gule feltene og danner på samme måte som Ylva en gruppe og setter ut et tempel. Kan har ikke noe valg hva poengbrikke angår ettersom gruppen han lagde kun er på 3 felter og de to poengbrikkene han da kan velge mellom er begge begre. Brikken han tar blir erstattet med en vakt, altså en personbrikke som vil gi bonuser for blå brikker (porter).

Kathrine tar gult, blått og grønt kort, mens Lars Erik må ta til takke med grønt, rødt og gult kort.

Første runde er over og det legges opp fire nye kort; rødt og blått i hvert sitt hjørne på linje, gult, blått og grønt på rad, rødt i det ene hjørnet og grønt i det diagonalt andre hjørnet og et gult felt utenfor det, 3 blå i vinkel.

Remo blir startspiller for runden, og velger seg det første kortet. Turen går videre til Kathrine, som tar det fjerde kortet. Hun plasserer kortet så det dekker det gule feltet fra kortet fra forrige runde og danner på denne måten en gruppe på 4 felter, og kan derfor ta en av poengbrikkene fra første eller andre par. Hun tar porten i andre par, som blir erstatter med en tiger. Lars Erik tar det tredje kortet og plasserer det så det dekker over et grønt felt og danner en gruppe med 2 gule. ”Det er jo bare møkkakort å få!” sier han oppgitt. Ylva må ta det siste kortet og legger det så den forrige gruppen hun skapte går ned til to.

Kathrine blir ny startspiller og må velge mellom; to gule på rad, 3 blå på rad, rødt, grønt og gult i vinkel eller to grønne og et gult i vinkel. Hun tar det fjerde kortet og legger det over gruppen hun dannet i forrige runde, med unntak av tempelet som blir stående og danner samtidig en ny gruppe med 3 grønne felter. Hun setter ut et nytt tempel og tar inn vakten i første par. Vakten blir erstattet av dronningen.

Lars Erik tar det første kortet og plasserer det slik at han danner en gruppe med 4 gule felt og tar derfor tigeren i andre par. Denne brikken blir erstattet av en skulptur.

Ylva det andre kortet og danner en gruppe med 4 blå felter og setter ut et tempel. Hun tar skulpturen fra andre par. Denne brikken blir erstattet med en prest.

Remo må ta inn det tredje kortet og legger det slik at det dannes en ny gruppe med 2 røde felt.

Lars Erik blir start spiller, nye kort legges ut og slik fortsetter spillet.

Hell spiller en dominerende rolle i dette spillet, hvor en spillers muligheter raskt svinner hen i en runde avhengig av posisjonen til spilleren. Også poengbrikkene blir tilfeldig lagt ut, og kan gi enkelte spillere store fordeler eller tilnærmet umulige situasjoner hvor brikketypen en trenger faktisk ikke dukker opp på flere runder. Siste hellbaserte ankepunkt er personbrikkene, som også kan slå veldig urimelig ut. En spiller som skaffer seg en personbrikke fra første rad ved første mulighet har en stor fordel.

Disse ankepunktene er basert på normalt spill med 4 spillere. Er alle spillerne like erfaren og vil spille et mer destruktivt spill kan dette til en viss grad begrenses, men det vil uansett være mer hell en dyktighet som gir en eventuell seier.

Med dette sagt, så er spilldynamikken nyskapende og annerledes nok til at det er verdt noen runder. Grunnkonseptet her kan nok dukke opp i en enda mer raffinert versjon i nær fremtid – for den er god!

Det er også verdt å merke seg at spillet fungerer om en ikke lar vinnerinstinktet være den dominerende faktoren i spillet. Spillgleden blir helt klart større i dette tilfellet, da det ikke er mulig å utvikle noen strategi i dette spillet, men heller utnytte små taktiske muligheter så godt som mulig. Pusleaspektet er også noe som gir en viss glede for de som liker slikt. 

Oppsummering