”Nok om det, la oss komme igang med denne versjonen da!” kommenterer en utålmodig Hege. Remo kan fortelle at spillet ble anskaffet i Frankrike for noen år siden på en ferietur, og var en favoritt i lengre tid når vi samlet over 4 spillere som ønsket et middels avansert spill som ikke tok hele kvelden.

Reglene gir en rask introduksjon til føydaljapans tidsepoke og vi blir nok en gang forklart samuraiens rolle, og ikke minst begrepet daimyo, som vel er ganske nærme det vi i vår del av verden kalte lensherrer. Så selv om begrepene er fremmedartet kan vi relativt lett overføre det til våre hjemlige trakter.

Målet med spillet er å oppnå 400 poeng, gjennom oppsamling av ærespoeng hver runde. Disse skaffes ved å spille ut andre mennesker, slott og ikke minst eiendeler. Disse brukes i tillegg til å skaffe poeng, også til både angrep og forsvar. Alle kort er utstyrt med verdier for 3 områder; ære, KI og styrke. Æresverdien sier hvor mange poeng et gitt kort er verdt, KI er en snedig løsning som gir spilleren en et gitt antall mulige handlinger pr runde og styrken angir hvor mange terninger en kan bruke i angrep og forsvar.

Vi starter med å trekke en Daimyo hver og får i tillegg hver vår like Samurai. Disse to legges foran oss med Daimyoen på øverste rekke, og Samuraien på en rekke under. Disse to rekkene representerer Daimyoen og Samuraiens ”hus”, som ikke kan ha mer enn 5 mennesker, men så mange eiendeler en har mulighet for å legge ut. Samuraien representerer spilleren, og Daimyoen er herren Samuraien tjener. Ettersom Daimyoene skal være bygget på reelle personer, og har således forskjellige styrke som igjen gir spillerne forskjellig utgangspunkt.

Tore har fått en 20-1-5 Daimyo, Kathrine en 15-2-3, Hege 10-0-2 og Remo 5-0-1, mens Samuraiene er like med verdiene 0-6-0. I tillegg får vi 7 kort hver, som holdes skjult for resten av spillerne på hånden. I hver runde skal spillerne gjennomgå følgende faser; motta ærespoeng, avgjøre hvor mange korthandlinger en kan gjøre, trekke og spille kort, valgfritt kunngjøre en kamp og tilslutt erklære runden for avsluttet.

Tore går starter med å motta sine 20 ærespoeng for sin Daimyo, og legger sammen sine KI (1 for Daimyo og 6 for Samurai), som deles på 3 avrundet nedover og gir Tore 2 korthandlinger. Han spiller ut en Okugata (kone) til sin samurai med verdiene 5-4-0 i tillegg til en warrior monk army med verdiene 0-1-1til sin Daimyo. Siden ingen har tatt tittelen som Shogun eller har bygget noe slott kan han ikke erklære noen kamp, eller allianse. Han kan derimot erklære sin Daimyo som Shogun, men avstår denne runden.

Kathrine smiler stort idet hun legger ned to 0-0-3 armeer til sin Daimyo, etter å ha mottatt sine 15 ærespoeng. Hege legger ned en houseguard som beskytteren mot tyver og deretter en swordsmith (en eiendel) med verdiene 10-1-4. Remo spiller ut en 10-3-0 Okugata og et Noh teaterkort med verdiene 20-3-0.

I andre runde samler Tore inn 25 (20 for Daimyo og 5 for Okugataen) ærespoeng, og økt sin KI til 12, som gir ham 4 korthandlinger. Han spiller ut to 0-0-2 armeer på sin Daimyo, og trekker 2 nye kort. Kathrine har fremdeles kun 2 korthandlinger og velger å trekke 2 nye kort. Hege har 2 korthandlinger og spiller ut en 5-1-3 eiendel til sin Samurai og en 0-0-2 armee til sin Daimyo. Remo har 4 korthandlinger, og spiller ut en 0-0-3 armee til sin Daimyo og trekker 3 nye kort.

I tredje runde trekker Tore 2 nye kort, og spiller ut to 0-0-2 armeer til sin Daimyo, som derved når grensen for hvor mange mennesker han kan ha i sitt hus. Deretter erklærer han sin Daimyo som Shogun, og tar Shogunkortet fra midten av bordet. Derved kan resten av spillerne erklære kamp mot ham, samtidig scorer han 75 ekstra ærespoeng hver runde han klarer å forbli Shogun. Kathrine spiller en ninja spy mot Remos Samurai og kaster terning for å se om hun klarer å stjele hans teater. ”Den gikk ikke!” sier Remo og smiler mens Kathrine må gi fra seg 25 ærespoeng for tyveriforsøket. Deretter trekker hun 1 nytt kort. Hege gliser enda bredere idet hun spiller en ninja assassin mot Tores Daimyo og lykkes i å drepe ham. Daimyoen og hele huset blir fjernet fra bordet og lagt på avkasthaugen. Tores Samurai blir nå en herreløs Ronin, og Tore kan ikke motta ærespoeng før han enten allierer seg som andre-samurai hos en av de andres Daimyo eller selv trekker og spiller ut en ny Daimyo. Hege spiller i tillegg ut en 0-0-2 armee til sin Daimyo, og avslutter runden med å erklære sin Daimyo som ny Shogun. ”Nå skal jeg ta ledelsen.” sier Remo og spiller ut en eiendel til sin Samurai, og en 0-0-3 armee, en 0-0-2 armee og et 10-1-4 slott til sin Daimyo. Deretter erklærer han krig mot Hege. Remo legger sammen alle styrkepoengene til alle mennesker og gjenstander i begge sine hus, deler på 3 og kaster 5 terninger som til sammen gir 20 poeng. Hege gjør deretter det samme, men må klare seg med 3 terninger som da ikke gir henne mulighet til å slå Remos 20 poeng, og må derfor se sin Daimyo død. Deretter erklærer Remo sin Daimyo for ny Shogun.

Slik går spillet frem og tilbake i et ganske omveltende og raskt skiftende tempo, hvor en i tillegg inngår og oppløser allianser over en lav sko. Honor of the Samurai er et relativt rett frem strategispill med høyt tempo som heller ikke tar for lang tid. Historiske fakta og god spilldynamikk gjør dette spillet til en meget hyggelig opplevelse.