Dette er også et av de mer kjente og kjære spillene til den avdøde legendariske spillutvikleren Sid Sackson. Etter Sacksons bortgang valgte familien å auksjonere bort/ selge hans enorme spillsamling og ikke minst hans mer eller mindre ferdige konsepter. Her kommer Face2Face inn i bildet. Dette nye forlaget er basert på rettighetene de kjøpte fra akkurat dette dødsboet. Salget av både samlingen og kanskje enda mer konseptene ble tatt imot med svært så forskjellig i spillverden. Mange mente hans spillsamling var av nasjonal interesse, og ønsket at den skulle bli et museum eller lignende. Problemet med salget av spillkonseptene var at de ikke var registrerte og derfor kan utnyttes under andre navn i fremtiden. Dette var/er selvfølgelig en stor sak for spillentusiastene og det mer profesjonelle miljøet, som helst hadde sett at konseptene forble samlet og definitivt registrert. Nåvel, verden kan være vanskelig å forstå, og en gang i fremtiden vil en sannsynligvis angre på gårsdagens valg. I mellomtiden får vi glede oss over de umiddelbare resultatene, som at I’m the boss endelig er å finne i en engelsk utgave.

Akkurat som i Acquire er tematikken her også lagt til handel, men på en litt annen måte. Her er målsetningen å skape den største formuen ved å bringe sammen investorer for deretter å få sin del av utbyttet.

Spillet består av et brett og en mengde innflytelseskort, investorkort, ”deal”kort og penger. På brettet er det 16 ”dealer” som venter på investorer, og på hver står det beskrevet hvilke og hvor mange som trengs samt hvor mange aksjer som kan deles.

Spillerne mottar så en Investor, og 5 innflytelseskort. På brettet ligger det en mynt på ett av 16 feltene, og denne flyttes rundt. Spillerne er kun opptatt av å ”close dealen” hver runde. Når det er en spillers tur skal denne velge mellom å la mynten ligge for å forsøke å få i stand en ”deal”, kaste terningen og flytte mynten for så å forsøke å få i stand en ”deal” eller trekke 3 innflytelseskort.

Om spilleren, hvis runde det er, ønsker å få i stand en ”deal” så sier han ”Let’s make a deal”. Spilleren blir dermed Sjefen for forhandlingene og hans oppgave er å samle investorene nevnt på feltet hvor mynten ligger. Avkastningen er kortet på toppen av ”dealbunken”. Med en gang dette blir satt i gang kan alle spillerne bli med på dansen, ved enten å by på deltagelse eller spille innflytelseskort. Sannsynligheten er stor for at Sjefen ikke har alle de nødvendige investorene selv, og det gjelder da for de andre spillerne å få blitt med ved å tilby de manglende investorene for en andel av avkastningen. Eller forsøke å forpurre ”dealen” ved å spille innflytelseskort som for eksempel en reise eller rekruttering. Så fort Sjefen har funnet en aktuell løsning roper han ”The deal is closed!”. Blir det en ”deal” fordeles avkastningen etter hva det ble enighet om. Skulle derimot Sjefen ikke finne de en løsning, eller mangle aktuelle investorer må han si ”Forhandlinger feilet”. Hvis så er tilfelle tas alle spilte investorkort opp på hånda igjen, mens alle spilte innflytelseskort går til avkastbunken. Det blir så neste spillers tur. Hver gang en ”deal” gjennomføres legges ”deal” kortet med forsiden ned på feltet hvor mynten ligger. På baksiden er det market noen terninger som angir at hvis terningen viser de aktuelle tallene avsluttes spillet. Det blir selvfølgelig mer og mer sannsynlig jo flere ”dealer” som er gjennomføt.

Vi hopper litt inn i spillet, da de første rundene typisk går med til å samle seg noen kort å spille med eller mislykkes med å ”deale”. Ylva blir førstemann til å ville få i stand en ”deal”. Dollartegnet står på hjørnefeltet, og hun trenger Cashman (rød), Wadsworth (gul) og 3 familiemedlemmer fra en av følgende familier; Dougherthy (lilla), Goldman (blå), Liebgeld (grønn) eller Sacks (lyseblå). ”Jeg trenger en Wadsworth og en Sacks. Og gir 2 andeler” sier hun og åpner handelen. Remo legger umiddelbart ned en Sacks og Kathrine en Wadworth. ”Jeg forlanger 2 andeler alene” sier Remo. ”Et familiemedlem, en andel” svarer Ylva. ”I’m the boss!” roper Kathrine og spiller ut kortet med samme navn. Hun blir Sjef for forhandlingene. ”Dere kan få 2 andeler hver” sier hun. Lars Erik spiller ut tre like rekrutteringskort og tar Wadswoth investorkortet som ligger midt på brettet. ”Så sender jeg Kathrines Wadsworth på reise” smiler han og legger ned et ”Send someone” kort. ”Da må du fjerne kortet ditt” kommenterer Remo. ”I’m the boss!” roper Ylva for å ta over forhandlingene igjen. ”Å neida, det stopper jeg” sier Remo og spiller ut et stoppkort. ”Jeg gir meg ikke så lett” sier Ylva og spiller ut enda et ”I’m the boss” kort. ”Skal vi dele 50/50, Lars Erik?” spør hun samtidig. ”Den er grei” gliser han til svar. ”Deal is closed!!!” roper ut før Remo eller Kathrine rekker å spille ut noen flere kort. På ”dealkortet” står det at en andel = 2 millioner, så da får Lars Erik og Ylva 6 mill hver.

Skulle derimot Ylva ikke få tak i investorene hun trenger eller mene at andelsfordelingen ikke ble bra nok, kan hun bare si at ”Deal failed”, så avsluttes forhandlingene og alle kortene som er blitt spilt kastes på avkastbunken.

På denne måten forsetter spillet til det avsluttes og pengene telles opp. Spilleren med mest penger er den soleklare vinneren. Spillet er meget hektisk og blir bare bedre og bedre med noe erfaring. Erfaringen handler først og fremst om bruken av kortene, og dette med å bestemme seg raskt.

”I’m the boss” er et meget hyggelig bekjentskap og bør absolutt prøves av alle som har en hemmelig drøm om daytrading på Oslo børs eller annen hektisk hverdag. Ettersom hele poenget ligger i å få vært med på dealene, vil den som er flinkest til å gi og ta bli den som vinner oftest. Hele panelet i BSG har falt for dette meget raske og interessante spillet. Det finnes ikke så mange slike.

Avsluttende sukk: Hadde bare flere spill, og spesielt økonomispill, vært like engasjerende!