Reglene er meget greie og det er stort sett eksempler under hvert punkt av en typisk spillrunde. Selve spillet er av enkel kvalitet, men hvor avansert kan en gjøre en kortstokk og noen brikker?

Denne utgivelsen er en kortutgave av original spillet Inkognito som var svært populært i mellom europa. Originalspillet er et mer tradisjonelt brettspill, hvor det også ligger en del strategi i flyttene på brettet. Ellers er de relativt like.

Hver spiller får en skjerm, 4 kodekort, 4 identitetskort og 5 stedsbrikker i sin farge. Deretter får de et hemmelig identitetskort og et hemmelig kodekort. Disse kortene forteller hvilken figur du er, og hvilken del av koden du besitter. I skjermen legges så agentskjemaet, som brukes til å holde rede på opplysningene en får underveis i spillet. For å vinne må spilleren løse koden, og deretter møte sin makker og da prøve koden mot safen. Stemmer den er spillet slutt, og det laget vant. Stemmer den ikke har laget tapt og den andre laget vant. Ettersom en ikke vet hvem som er partneren sin fra starten, det er forutbestemt at Fiddlebottom og Bubble er partnere, og X og Zsa Zsa på den andre.

Selve spillet foregår over runder der spillerne spiller ut stedbrikker etter tur med det formål å komme på to-manns-hånd med en annen agent eller ambassadøren. Klarer en det, skal disse spillerne utveksle informasjon seg i mellom. Dette gjøres ved å vise motspilleren 2 kort, hvor det ene må være den spillerens kode eller identitet og ett vilkårlig annet kort. Begge spillere noterer hva de fikk se og hva de viste på skjemaet sitt, og spillet går videre.

Remo åpner spillet ved å legge ned stedbrikken Rialto. ”Da er det vel bare å møte deg der” sier Kathrine og spiller også ut Rialto. ”Ja, det kan vi godt, men da må ingen andre spille ut den samme brikken” svarer Remo. Lars Erik spiller ut Salute, som Ylva følger opp. Så snus den øverste brikken i de stokkede ambassadørbrikkene, som viser seg å være Rialto. ”Siden ambassadøren kom til samme sted som oss, kan vi ikke utveksle informasjon” forklarer Remo Kathrine. Lars Erik og Ylva skal derimot vise hverandre to kort.

Lars Erik, som er Zsa Zsa og har tallet 36, viser Ylva kortet med 36 og et annet med tallet 13. Ylva, som er Bubble og har tallet 24, viser Bubblekortet og Zsa Zsa kortet. Siden begge viser kortene samtidig må en gamble litt på hva en viser. I dette tilfellet fører det til at Ylva ikke får noen informasjon som direkte kan hjelpe henne. Hun vet nå bare at Lars Erik har kodetallet 13 eller 36. Lars Erik derimot kan med sikkerhet si at Ylva er Bubble, fordi Ylva viste hans egen identitet, som må være den gale informasjonen.

Kathrine fortsetter omgangen med å spille ut San Marco. Dette følger Ylva opp. Lars Erik spiller ut San Giorgio, som Remo følger opp. Ambassadøren viser seg å være i Ponte dei Sospiri. Kathrine og Ylva skal vise hverandre kort, og det samme skal Lars Erik og Remo.

Kathrine, som er Fiddlebottom med kodetallet 13, viser 13 og 24 til Ylva, som på sin side viser Kathrine Bubble og Zsa Zsa. Kathrine får ikke så mye ut av det, bortsett fra at Ylva da enten må være Bubble eller Zsa Zsa. Ylva, derimot, får masse nyttig informasjon; Kathrine må ha tallet 13, siden hun selv har tallet 24, det igjen vil si at Lars Erik må ha tallet 36, siden han viste henne 13 og 36 forrige omgang! Siden hun nå vet at hun selv har 24, Kathrine 13 og Lars Erik 36 er det ikke så vanskelig å komme frem til at Remo må ha 47. Grunnen til det er at det kun er 4 tall og 4 identiteter med i spillet. Ylva noterer tallene under navnene på skjemaet sitt, og må nå finne ut hvem som er hennes makker så fort som mulig.

Remo, som er X og har 47, viser Lars Erik 47 og 13. Lars Erik viser Zsa Zsa og X. Dette gir Remo sikkerhet i at Lars Erik må være Zsa Zsa. Lars Erik vet ikke mer enn at Remo må ha tallet 14 eller 47.

Spillet går fremover på denne måten til en av spillerne har knekt koden og funnet frem til hvem som er hans makker og disse to møtes. Da kan spilleren som har løst koden forsøke seg på safen; dvs å si koden. Om den er riktig har det laget vunnet, er det feil har det tapt.

Det er kun to viktige aspekter til med spillet; hver gang du møter en agent du har møtt tidligere i spillet MÅ du gi NY informasjon. Dette vil si at minst ett av kortene du viser, må være et annet enn du har vist denne agenten før. Klarer du å møte ambassadøren alene, er det også en bonus; du kan da be om informasjon fra ambassadøren. Dette vil si at du skal få se ett av de to riktige kortene til en spiller du velger. Informasjonen du da får er sikker, så det gir en god fordel.

I vårt spill, vil Lars Erik svært gjerne løse koden når han møter Kathrine litt senere i spillet. Han erklærer koden, som viser seg å være feil. ”Da kan jeg ikke ha fått riktig info fra deg, Remo!” sier han oppgitt. ”Jo, det har du, så jeg vet ikke hva du har gjort galt” svare Remo. ”I omgang 4 fikk jeg se Agent X og Bubble” forsetter Lars Erik. ”Nei, du fikk se Agent X og Fiddlebottom!” svarer Remo. ”Ånei! Er det mulig?! Jjeg klart å krysse av feil på skjemaet mitt” avslutter Lars Erik.

Inkognito er et enkelt, småintenst og godt spill hvor tematikk og spilldynamikk henger bra sammen. Spillteknisk er det ganske elementært, men det ligger litt utfordringer i analyseringen, på lik linje med f.eks Cluedo. Spillet er mye rasker enn nevnte spill, grunnet færre variable, og det gjør samtidig at flere aldresgrupper kan delta. Ikke nødvendigvis et spill for strategifantastene, men et hyggelig familiespill.