At man oftere er 2 enn 4 som vil spille er innlysende, men dette er spill som er kjappe å spille og derfor passer lettere i en hektisk hverdag. Tomannsspill er også perfekte som avlastningsspill hvis man er for mange til et annet spill.

"Dette har jeg visse forventninger til siden det kommer fra Kosmos," innleder Remo. "Det tyske selskapet Kosmos er kanskje den største eksponentene for tomannspill, og Kahuna har vunnet flere spillpriser," utbroderer han. "Jeg får assosiasjoner til øyhopping på Hawai," sier Tore og henviser til øynavn som Aloa, Kahu og Lale.

Hege leser reglene forteller at spillet tar utgangspunkt i 12 øyer og to prester med magiske evner som kjemper om hvem som er mektigst. "Med sine magiske evner skal de lage broer og dermed få kontroll over øyene," forteller hun. Ellers er det som med de fleste tomannspill enkle og oversiktlige regler, så vi går rett på sak. Siden vi er 4 som tester blir vi enige om turneringsspill med grunnspillet og de 2 beste i en avsluttende finale.

Tore og Kathrine er først ut. Kathrine går agressivt til verks og bygger broer spredt over hele øyriket mens Tore konsentrer seg om 5-6 øyer i vest. Tore får derfor raskt kontroll over 4 øyer og vinner første runde. Kahuna spilles over tre runder hvor det deles ut 1 poeng for vinneren av første runde og 2 i andre runde. I tredje runde får vinneren poeng lik differeansen i antall øyer motspillerene har klart å få kontroll over.

Så begår Tore kveldens første taktiske feil etter å ha glemt at alle brikker blir liggende til neste runde. For i Kahuna endres maktbalansen raskt. Når en spiller tar kontroll over en øy (må ha bygget broer på mer en halvparten av de 3 til 6 knutepunktene) så fjernes motstanderens broer på den aktuelle øya! Dette kan igjen få konsekvenser for kontrollen ved tilstøtende øyer. Dette får Tore smertelig erfare når Kathrine bygger en ny bro over til Kahu med det resultat at Tore mister sin bro over til Coco og dermed sitt herredømme der. Det var begynnelsen på slutten. Kathrine knuser han i andre runde, og selv om han delvis kommer tilbake i 3 runde klarer han aldri å ta igjen forspranget.

Remo benytter flittig en annen regel i sitt spill mot Hege. Ved å spille 2 kort kan man fjerne en av motspillerens broer og dermed endre maktbalansen. Det viser seg raskt at det ikke bare handler om å få kontroll, men faktisk klare å holde på den. Hege og Remo spiller ganske jevnt men det er Remo som til slutt vinner. Det morsomme med tomannspill er at de går raskt, ting skjer fort, og det er nesten like engasjerende å se på som å spille. Ved å se på kan man også studere og raskt lære nye taktikker og knep.

De første spillene brukte vi kanskje en time, men etter hvert gikk de tre rundene unne på rundt 35 minutter. Etter de innledende rundene var det Hege og Remo som møttes i finalen til en jevn match. Kahuna blir enda mer engasjerende når man kjenner sin motstander. Remo vinner både første og andre runder og leder med tre poeng før siste runde. Men som sagt, maktbalensen endres fort i Kahuna. Hege klarer helt på slutten av siste omgang på mesterlig vis å ta 3 øyer, samtidig som hun fjerner Remos kontroll på to av hans øyer. Med 4 poeng i stiste runde vinner hun dermed spillet.

På slutten av kvelden er vi alle enige om at dette var moro, spesielt det å spille et tomannsspill i turneringsform. Det eneste som kunne være bedre var om vi faktisk satt på en av de Havaiiske strendene og spilte Kahuna i solnedgangen!