Innhold
64 kort (8 i 8 farger)

Design/Tematikk
Det er strengt tatt intet tema her, og referansen til poker er vel strengt tatt litt påtatt, om en da ikke mener bløffing er det viktigste elementet i poker. Kortene er svært artig illustrert, og har en ganske standardkvalitet, som kanskje kunne vært litt bedre.

Målsetning
Det er om å gjøre for spillerne å unngå og bli sittende igjen med 4 kort av samme type, eller gå tom for kort.

Regler/Spilldynamikk
Det er ikke så ofte en kommer over så rendyrkede spilldynamikker som ikke er abstrakte strategispill. Alt dreier seg rundt å gi en motspiller et kort, som en må si hva er eller lyve om ved overleveringen. Spilleren som får kortet velger så om en vil akseptere kortet eller avstå fra det. Velger en å akseptere, så må en si ifra om en tror kortet er det som ble oppgitt eller om det var en løgn. Hvis spilleren som får kortet tar feil, må denne legge kortet åpent foran seg, men velger en riktig må spilleren som gav kortet ta det tilbake og legge det foran seg. Om spilleren som får kortet ikke ønsker å gjøre dette valget, kan en i stedet plukke opp kortet, se på det, og sende det videre. Da kan en gjenta hva forrige spiller sa eller påstå at kortet er et annet ved overleveringen til neste spiller. Denne spilleren har da det samme valget, og slik fortsetter spillet.

Typisk spillrunde
Kathrine stokker alle kortene, og delere dem ut. Tore legger ned et kort, dytter mot Remo og hevder det er en skorpion. Remo avstår kortet, tar en titt på det og sender det bekreftende videre til Hege. ”Det aksepterer jeg, og tror det er sant” sier hun og snur kortet. Det viser seg å være riktig, så Remo må legge kortet åpent foran seg.

Remo må starte neste runde, og gir et kort til Kathrine, som han hevder det er en skorpion. ”Det tror jeg nok gjerne du vil bli kvitt, ja, så det er nok riktig” sier hun og snur kortet. Det viser at kortet er en tege, så hun trodde feil, og må beholde kortet.

Kathrine sender en rotte til Tore, som avstår, tar en titt og sender det videre til Remo, men mener det er en kakerlakk. Remo avstår også, og sender det videre til Hege, med en bekreftelse på at det er en kakerlakk. ”Det tror jeg nok ikke” sier Hege og snur kortet som viser seg å være en rotte, som Remo da må ta tilbake og legge foran seg.

Remo plukker ut et nytt kort, som han sender til Hege og mener det er en kakerlakk. Hun tar en titt på kortet og sender det bekreftende videre til Tore. Han ser på det og bekrefter det nok en gang og sender det til Kathrine. Siden hun er siste spiller som ikke har hatt kortet, kan hun ikke velge å avstå, så hun tror ikke det er en kakerlakk. ”Det var jo dumt. For det er jo faktisk det” sier Tore fornøyd, mens Kathrine må legge ned kortet foran seg.

Oppsummering
For alle som ser på bløffingen i poker som høydepunktet, er dette absolutt verdt å prøve. Som et selskapsspill, hvor halve moroen er å lyve er det glimrende. Det er raskt, enkelt og artig, så mange vil nok ha glede av dette. Det er ikke akkurat et spill du spiller resten av kvelden, men det er en hyggelig avveksling.