Det er ingen tvil om at dette er et Sabeltann produkt, og de har som mange lisensprodukter tidligere vært både og. I dette spillet, som består av et brett, en “kiste” med edelstener, bunke kort og spillerbrikker, skal en samle flest edelstener.

Som så ofte før, kaster en terningen og flytter spillerbrikken sin like mange felt, i denne anledning rundt øya på spillebrettet. Hva slags symbol feltet en lander på har, avgjør hva som så skjer; skattekart – du får ta edelstener, hodeskalle – stjel én edelsten fra en annen spiller, anker – stå over neste tur.

Den litt småartige vrien med at kortene som angir hvor mange edelstener en får ta fra kisten, også angir hva kaptein Sabeltann vil ta fra deg om du trekker stener i den fargen, gjør at spillet også har en spiller. Dette kan føre til at spillet faktisk vinner.

Utgiveren sikter her mot barn førskolealder, og det passer vel ganske bra overens med Sabeltannuniverset. Og selv om det nok en gang er et ganske rent “kast-flytt-og-se-hva-som-skjer-spill”, altså ikke noe en påvirker selv og derigjennom ikke krever noen planlegging eller valg, så fenget det de fleste av de yngere barna vi spilte med.

Vi, som voksne, hadde nok gjerne sett at barn, også i før-skolealder, ikke bare presenteres for spill de ikke kan styre/påvirke sin egen skjebne i. Internasjonalt blir det stadig færre slike spill, også for barn, da de fleste av oss liker å føle at vi vinner grunnet “egne gode valg”, og ikke bare fordi vi hadde mest flaks. Det er mer stimulerende å måtte ta valg, planlegge hva en skal gjøre, etc, selv om dette naturligvis krever mer av de deltagende. Barn tar valg i memo/lotto-spill også!