Innhold
110 kort (2×0-10 i 5 farger)
1 spillbrett
4 spillermarkører
4×1 poengmarkører
4 sett med brikker (1 stor og 4 små)
25 stibrikker (9 ønskestener, 9 firkløvere, 7 poengbrikker)

Design/Tematikk
Kosmos har valgt å distansere seg fra dette spillets ”lillebror” Lost Cities, både ved å velge annet navn og ikke minst helt annet grafisk uttrykk. Både eske og brett er veldig… Grønt. Nåvel, det synes sikkert i butikkhyllene.

Noen har klistret på et tema her, som ikke så lett lar seg gjenkjenne i selve spilldynamikken. Tanken er at spillerne er keltiske seidmennslærlinger, og samler kunnskap nedover visdomsstiene… Nå hadde jo LC også et ganske tynt tema, så det burde ikke være noe problem. Det virker bare litt søkt… Fargene og temaet henger ihvertfall sammen.

Fargene kan også være et lite problem for de som har snev av fargeblindhet. Ikke bare på spillbrettet men kanskje viktigere på kortene. Det har utgiveren tatt høyde for og bruker symboler sammen med fargene.

Brikker, brett og kort holder standardkvalitet, men kortene kunne nok med fordel vært hakket bedre tatt i betraktning at de er i kontinuerlig bruk. Strengt tatt er dette et kortspill med brett, og esken inneholder ikke all verdens – så den består av mye luft.

Reglene er bra skrevet, men det mangler eksempler. Eksempler er ikke en nødvendighet for et såpass enkelt spill, men på den annen side gjør det regellesning lettere.

Målsetning
Score flest mulig poeng ved å komme seg lengst nedover visdomsstiene.

Regler/Spilldynamikk
For alle som kjenner Lost Cities, er grunndynamikken noe en umiddelbart gjenkjenner. For alle andre kan det være greit med en rask gjennomgang. Spillerne for tildelt 8 kort fra den stokkede bunken. Hver runde må spilleren spille ut ett kort. Det kan enten spilles foran spilleren, som da leder til at en brikke skal flyttes, eller legges i en egen bunke (basert på farge) og således kan plukkes opp av de andre spillerne. Når spilleren legger ned ett kort foran seg, fungerer dette som et startpunkt for spillerens gang mot visdommen for den aktuelle fargen. Trikset ligger i at en må fortsette med å bygge opp eller ned for dette første kortet for hvert nytt kort en ønsker å spille i denne fargen etterpå. Etter at kortet er spilt, flytter spilleren en av sine brikker ett felt frem langs den korresponderende visdomsstien. Spilleren avslutter sin runde med å trekke ett nytt kort, enten fra bunken eller fra en av de åpne bunkene med kort andre har forkastet.

På brettet er det skissert 5 visdomsstier, en for hver av kortfargene. Hver sti har igjen 9 steg. Det er lyse og mørke stener langs stiene, hvor de lyse er rene steg, mens de mørke blir markert med stibrikker. Disse stibrikkene utløser diverse handlinger når spilleren havner på dem. Ønskesteinene skjermer for ”straff”, da en blir ganske hardt straffet for ikke å samle nok steiner i løpet av spillet. Når en spiller havner på et slikt felt plukker spilleren inn steinene. Firkløverne gir spilleren rett til å flytte en av sine brikker ett steg frem. Brikken kan være den samme som havnet på feltet, eller en annen. Poengbrikkene gir enkelt nok poeng (1-3) til spilleren.

På brettet markeres det to soner; den første er de 6 første stegene, hvor de 3 første gir minuspoeng, mens de 3 neste gir små plusspoeng. De ytterste 3 stegene markerer slutten av stiene. Spillet avsluttes så fort det er 5 brikker i denne delen av brettet.

Når spillet avsluttes legger en enkelt nok sammen poengene. Poengene er da tydelig markert på brettet, og hvilket steg brikkene står på. Eneste unntak her er den store brikken, som dobler poengene for steget den står på. Brikker en ikke har flyttet på, altså farger en ikke har begynt på er verdt 0 poeng.

Typisk spillrunde
Spillbrettet blir gjort klart og hver sti får sine brikker og spillerne for sine initiale 8 kort. Remo starter og legger ned en grønn 0, og flytter sin dobbeltbrikke et steg fremover langs den røde stien, og avslutter turen sin med å trekke ett nytt kort. Kathrine legger ned en rosa 2’er og flytter en av sine vanlige brikker ett fetl frem langs den rosa stien, før hun avslutter turen med å trekke ett nytt kort. Lars Erik legger ned en rosa 0’er og flytter en vanlig brikke frem langs stien. Ylva legger ned en grønn 3’er og flytter en vanlig brikke langs den grønne stien.

Remo legger ned en grønn 1’er på sin grønne 0’er og flytter brikken han satt ut i forrige runde enda et felt fremover. Dette feltet har en poengbrikke på seg, og Remo får 1 poeng. Dette markeres ved å flytte poengbrikken rundt scoringsbanen langs brettets ytterkant. Kathrine legger ned en gul 2’er og flytter en vanlig brikke et felt frem langs den gule stien. Lars Erik legger ned en rosa 1’er, og flytter brikken sin et felt fremover. Den lander på et felt med en visdomsstein, som han plukker inn og legger foran seg. ”Jeg sliter litt, så tror nesten jeg må gamble litt” sier Ylva og legger ned en rød 0’er. ”Gamble? Det er da ganske sikkert” mumler Lars Erik. ”Ikke hvis du ikke har noe å følge opp med” kommenterer en smilende Kathrine.

Remo legger ned nok en grønn 1’er, og flytter brikken sin nok en gang fremover langs den grønne stien. Kathrine legger ned en gul 4’er og flytter brikken et felt frem, og lander på en visdomsstein, som hun legger foran seg. Lars Erik legger ned en blå 0’er og bruker dobbelbrikken sin. ”Jasså, så du mener å være sterk i blå” sier Remo ettertenksomt. Ylva legger ned gul 0’er og flytter en vanlig brikke langs den gule stien.

”Da får jeg vel sikre meg litt visdom jeg også” smiler Remo, og legger ned grønn 2’er, flytter brikken sin et steg frem som er en firkløver. ”Akkurat. Da kan du jo flytte en hvilken som helst av dine brikker et felt frem” kommenterer Kathrine, og Remo flytter den samme brikken enda et steg og lander på en visdomsstein som han legger foran seg. ”Nå må jeg bare” sier Kathrine og legger en blå 6’er som avkast, åpent for alle og trekker ett nytt kort. Lars Erik legger ned en blå 2’er og flytter brikken sin et steg frem før han takker Kathrine og trekker inn den blå 6’eren hun kastet. Ylva legger ned en rød 2’er og flytter brikken ett steg frem.

Spillet fortsetter på denne måten inntil 5 av spillernes brikker når over i ”finalesonene”, som er de siste 3 stegene på stigene. Så fort spilleren i tur blir ferdig, scores alt og vinneren er den med flest poeng.

Oppsummering
For mange vil Keltis være et spill de må sjekke ut, både fordi det er årets Spiel des Jahres, men også fordi det er en flerspillutgave av et av deres favoritt tospillerspill. Begge deler både fornuftige og gode grunner.

Sannsynligvis vil det nok skuffe mange av dem. Dessverre. Hovedgrunnen til det er at Keltis er et svært enkelt familiespill. For mange ”spillere” vil det nok bli for enkelt, eller kanskje rettere for lite å ta høyde for. I tillegg er de få ”nye” komponentene som er tilført i forhold til LC, noe som egentlig skaper et annet spill enn hva LC er.

Ser man bort fra disse bemerkningene, er Keltis et spill som passer svært godt for de mer uerfarne spillerne eller familiene som skal videre etter Ludo. Spillet er ellers kanskje litt gammelmodig, spesielt de senere årenes store titler med en mye høyere vanskelighetsgrad tatt i betraktning.

Keltis er med andre ord ikke et spill for alle. Det vil være glimrende for det store flertallet, men ikke nødvendigvis for de som spiller mye. Angsten, som er et av de virkelig gode kjennetegnene ved LC, er det litt av her også, men siden det er mer hell i dette spillet vil nok noen rynke litt på nesen.