”Nå skal jeg ta deg i et Knizia spill, Remo” kommenter Tore mens han begynner forklaringen av reglene. Også denne gang må vi konstatere at Midgaard bør ha en litt nøyere gjennomgang av regeloversettelsene, da vi fort kommer til et problem i forbindelse med Magikerfiguren. Det er en vesentlig forskjell mellom å måtte eller kunne legge ut en ekstra brikke! Dette ble umiddelbart hurtig ryddet opp i da de engelske reglene også er inkludert, og som er tydeligere på dette feltet. (Om vi ikke har sagt det før, så virker det som om Midgaards oversetter enten baserer seg på de danske reglene når han/hun oversetter til norsk, eller det er en danske som også oversetter til norsk. Fordi ordene kan og må ikke har samme betydning på norsk og dansk blir det fort litt merkelige regler).

Tore forklarer oss at spillet dreier seg rundt 10 bydelene, som spilles ut enkeltvis og hvor vår kamp består i å dominerer de forskjellige bydelene. Bydelene gir forskjellig økonomisk utbytte, og noen av dem gir deg i tillegg kontrollen over viktige personer, som kongen, biskopen eller kjøpmannen. Disse har som regel en eller annen evne som kan gjøre stor forskjell og kan spilles ut ved senere tidspunkter i spillet. Bydelene representeres gjennom lange brikker og blir i tillegg lagt i stigende rekkefølge. Dette gjør at alle vet når de forkjellige bydelene kommer, og kan spare eller bruke sine brikker i henhold til hvilke bydeler en gjerne vil dominere. I tillegg er det sikre og usikre bydeler. Sikre bydeler gjør at brikkene som spilles rundt den forblir liggende, mens det rundt de usikre bydelene er mulig å legge brikker oppå allerede spilte brikker.

Hver spiller har 22 brikker med en verdi fra 0 til 5 og en drage. Det er disse brikkene som brukes til å omslutte en bydel. Dragen er spillerens eneste mulighet for å få fjernet en motspillers brikke, og må brukes med omhu. Når bydelen er omsluttet gjøres scoringen av denne bydelen. Rundt hver bydel er det plass til 10 brikker.

Kathrine legger opp den første bydelen, og spiller ut en 3’er brikke på oversiden av bydelen. Deretter trekker hun opp en ny brikke, og Tore tar over. Han spiller ut en 4’er på enden av bydelen, og tar på denne måten overtaket. Hege spiller ut en 3’er på hjørnet av bydelen over Tores 4’er, og er på denne måten med å kjempe om andre plassen. Remo spiller ut en 2’er, i det andre øvre hjørnet, og blir ingen trussel for de andre. Kathrine fortsetter med å legge en 4’er under Tores 4’er og ta det første nedre hjørnet. Tore spiller ut nok en 4’er, som han plassere på den andre enden av bydelen. ”Dette blir en dyr bydel, og Kongen er ikke så viktig” kommenterer Hege og legger ut en 1’er på den siste plassen på oversiden. ”Det er jeg ening i” sier Remo, ”men jeg vil legge ut neste bydel” og legger samtidig ned to 1’ere og ett krus (verdi 0). Det er nemlig mulig å legge ned så mange 1’ere du vil, og kruset har null i verdi og kan alltid spilles. Ellers er begrensningen i at det kun er tillatt å spille ut en brikke pr tur.

Bydelen er nå omsluttet, og vi teller opp hvem som har flest poeng rundt denne bydelen. Tore har 8, Kathrine 7, og Hege og Remo har begge 4 poeng. Tore mottar kongefiguren og 2 penger, Kathrine får også 2 penger, mens Hege får 1 penge og Remo ingen. Dette er fordi reglene tilsier at det første spiller til venstre for den som avslutter som får den beste rangeringen ved like dominanspoeng.

Remo får som avslutter av siste bydel muligheten til å plassere den neste bydelen, som selvfølgelig skal spilles inntil minst 1 av våre allerede utspilte brikker. Remo plasserer den på nedsiden av forrige bydel, slik at han umiddelbart får et forsprang med sine 3 brikker som nå ligger på oversiden av den nye bydelen.

Dette er et godt familie-strategispill, hvor det er en grei balanse mellom hell og strategi. Strategielementet blir selvfølgelig mindre jo flere spillere som er med, da en ikke har kontroll på hvilke brikker de andre har på hånden, og det er vanskelig å anta hvilke bydeler de ønsker ha kontroll over. Om dette ikke er Knizia beste spill, så holder det helt klart.