Med dette lille spillet følger det åtte sett kort fra 2-12 og tre terninger. ”Jeg ser jo hvordan de kan lage spillet så lite. Disse kortene passer jo inn i en barnehånd” mener Remo. ”Det er mulig, men du skal ikke ha dem på hånden, men tvert imot legge dem foran deg” svarer Kathrine. Bortsett fra at kortene er små og har en litt vanskelig fargekombinasjon på sitt ”poengfelt” har spillet en helt grei kvalitet.

Reglene er svært enkle, og spillet er raskt forklart over en halv side, inkludert en eksempelrunde. Målsetningen i spillet er å sitte igjen med flest poeng (eller mer normalt færrest minuspoeng) etter et på forhånd avtalt mengde omganger. Hver spiller får et sett med kort fra 2-12 som de plasserer foran seg. Deretter bestemmes en startspiller som så kaster de 3 terningene. Ut fra dette kastet, skal spilleren bruke en kombinasjon av 2 av terningene og fjerne et kort med denne summen. Deretter gis terningene til neste spiller. Unntaket er om en spiller enten overser en mulighet til å fjerne et kort eller faktisk ikke kan. Da kan de andre spillerne kakke i bordet. Den som gjør det først får overta kastet og fjerne en av sine kort, eller tvinge den aktuelle spilleren til å ta opp igjen det siste kortet han kastet. Kortene har i tillegg til et tall på seg også et ”poengfelt” som angir hvor mange minuspoeng dette kortet gir om en sitter igjen med det foran seg når første mann kaster sitt siste kort. Typisk så har de en høyere verdi jo vanskeligere de er.

Hege begynner og kaster 3, 4, 5. ”Da kan du fjerne 7, 8 eller 9’ern din” forklarer Kathrine. ”Ettersom 9’ern har høyest poengverdi, kaster jeg det” svarer Hege og gir terningene til Remo. Remo kaster 2, 2, 5 og fjerner 4’ern. Kathrine kaster 1, 3, 6 og fjerner 9’ern. Tore kaster 3, 3, 3. ”Oops. Det er et jokerkast, som gjør at du får fjerne et ekstra kort om du kan bruke kombinasjonen i utgangspunktet” opplyser Kathrine igjen. ”Aha, så siden jeg kan bruke to 3’ere til å fjerne 6’ern min, så kan jeg også fjerne 2’ern?” spør Tore. ”Akkurat! Din heldiggris” svarer Remo.

Hege kaster 3, 5, 5 og fjerner 10’ern. Remo kaster 1, 2, 6 og fjerner 3’ern. Kathrine kaster 4, 6, 6 og fjerner 12’ern. Tore kaster 2, 3, 5 og kaster 5’ern.

Hege kaster 4, 5, 5 og stopper opp litt. ”Dette kan jeg jo ikke bruke da jeg har fjernet 9’ern og 10’ern min allerede” sukker hun mens hun begynner å samle sammen terningene. Samtidig hamres det rundt bordet i det alle de andre kakker på bordet med knokene. ”Jeg er ikke sikker på hvem som var først, jeg, men kanskje Kathrine” sier hun. Remo og Tore lar Kathrine under tvil få kaste 10’ern sin. Remo forsetter og kaster 2, 4, 6 og kaster også 10’ern sin. Kathrine kaster 1, 2, 3 og fjerner 3’ern. Tore kaster 4, 4, 5 og kan fjerne 9’ern.

Hege kaster 3, 5, 5 og stønner umiddelbart oppgitt. Mens hun strekker seg mot terningene, hamrer det rundt bordet igjen og Tore påpeker at hun da kunne bruke 3 og 5 og derfor fjerne sin åtter. ”Ååh! Jeg trodde jeg fikk det samme som sted, og da kunne jeg jo ikke” sier hun. ”Det var jo synd, men du må uansett ta det siste kortet du fjernet og legge det tilbake på bordet foran deg” minner Kathrine om.

Slik fortsetter spillet til en av spillerne er kvitt alle kortene sine. Den som avslutter får +20 poeng om han avslutter i sin runde og +10 hvis hun avslutter i en annens. De andre spillerne får like mange minuspoeng som kortene de har igjen tilsier.

Kismet er altså et svært så uproblematisk og uavansert spill, som kan passe godt i et lystig lag eller med de yngre familiemedlemmene på hytta. Det er nok ikke et spill som vil bli dratt frem i noen særlig grad på spillkvelder, men om en ikke har noe som kan konkurrere med meningsløse terningspill fra før så kan jo dette fylle det hullet.