Vi kjenner vel alle Kokkelimonke fra før, sier Kathrine. Bekreftende nikk rundt bordet. Den nye utgaven skal visstnok være forskjellig fra den gamle, sier Remo.

Ved åpningen av esken åpenbarer det seg et spillebrett som ganske riktig er forskjellig fra det gamle. Rutene er delt inn i kategorier. Kategoriene setter en ramme for forklaringene spillerne leverer til spilleder.

Målet er å skrive ned en troverdig forklaring på et ord (for eksempel: furunkel). Tror folk på bløffen får du poeng, flytter din brikke nærmere mål og dermed nærmere seier. Hver spiller får poeng etter antall stemmer fra medspillere. Stemmer ingen på den riktige forklaringen får også spillederen poeng.

For oss som har spilt den gamle versjonen av kokkelimonke er det litt uvant med de nye bløff-kategoriene. Spillebrikkene kan havne på følgende kategorier: Ord, Personer, Film, Loven, Initialer & forkortelser.

Anne synes det er vanskelig å finne på et plot til en film. Det tar litt for lang tid å forfatte en slik bløff, mener hun. Vi andre sier oss enige.

Thomas mimrer tilbake til sitt første møte med spillet. Han husker en viss frykt for at den riktige forklaringen skulle stå som et fyrtårn over deltagernes bløte forsøk på å bløffe en forklaring.

Senere har frykten vist seg å være grunnløs. Den riktige forklaringen er ofte mindre troverdig enn spillerforklaringer, og det er kanskje det som gjør Kokkelimonke så morsomt.

Fantasien løper av og til løpsk, og latteren er ikke langt borte under opplesing av kreative ordsmeders underholdende forklaringer.

Jeg tror jeg liker den gamle utgaven best – den var en mer rendyrket lek med betydningen av ord, sier Remo, og peker med det på den største forskjellen på de to utgavene. Den gamle versjonen var ett ordspill, den nye versjonen er et kategoribasert bløffespill.

Likevel er nye Kokkelimonke et godt selskapsspill.