Innhold
1 spillbrett
26 fortkort
4×7 karakterkort
4×1 poengmarkører
4×1 abbedfigurer
4×2 skipsfigurer
4×3 fortfigurer
4×4 landsbyer
4×5 landsbyboere
16 avlingsmarkører
4 oppsummeringskort

Design/Tematikk
Spillets tematikk er hentet fra Kretas historie, og vi befinner oss i 1400-tallet, når Kreta igjen fikk stor innflytelse som handelssenter etter å ha vært i sterk nedgang siden de Minoisk Kongenes tid. Spillerne konkurrerer her om å dominere øya i faser.

Med et fargerikt motiv på esken og Stefan Dorra i store bokstaver, er det egentlig merkelig at spillet ikke har fristet flere. Trolig er en av hovedgrunnene til dette at GoldSieber ikke gir ut spillene med engelske regler – og tilsynelatende ikke har noen samarbeidspartner for eksport.

Spillets innhold holder normal tysk standard, men selve brettet har et noe ”billig/enkelt” uttrykk, som om det er laget i Photoshop. Ved siden av dette er det et par detaljer som kunne vært løst bedre. For det første hadde det vært en fordel om de 7 karakterkortene hadde hatt symboler som viste hva de gjør. For det andre burde det ha vært forskjellig bakgrunn på avlingsbrikkene. Men, alt i alt, ingen store innsigelser.

Siden spillet i grunnen er ganske enkelt, og det er kortene som driver spillet, kommer en fort inn i spilldynamikken. Reglene er godt skrevet, men det kunne vært et par eksempler og presiseringer til. Ikke fordi noe er vanskelig å forstå, men for å gjøre det enda enklere og lettere å huske.

Målsetning
Score flest poeng ved å dominere de forskjellige provinsene på Kreta.

Regler/Spilldynamikk
Kreta er et områdekontrollsspill, hvor majoritet i regioner er det en konkurrerer om.
I sentrum av spillet er et kart over Kreta, som er delt inn i 16 provinser, hvor hver provins har mellom 3 og 5 punkter som brukes til å plassere ut fort og score poeng. Det er totalt 26 slike punkter.

Før spillet starter stokkes de 26 fortkortene, og 11 av dem legges ut på nedsiden av brettet. De to første med billedsiden opp, mens de resterende 9 med billedsiden ned. Disse kortene angir hvilke punkter på brettet som skal scores. Ved scoring er det provinsene punktet grenser til som vil gi poeng, og det er disse provinsene spillerne forsøker å dominere, da det kun gis poeng til første og andre spiller hva makt angår.

Deretter legges avlingsbrikkene ut. Avlingsbrikkene gir poeng, men viktigere er at en må ha slike brikker for å kunne plassere ut landsbyer.

Til slutt får spillerne sine 7 karakterkort og figurer. Figurene brukes til å etablere kontroll, mens kortene brukes til å sette ut og flytte brikkene. De 7 karakterkortene gir følgende muligheter:

Admiralen: Plasser ut et skip i en valgfri havn, eller flytt ett av skipene en allerede har plassert ut til en ny havn. Det er kun plass til 2 skip i hver havn, og en spiller kan ikke ha begge sine skip i samme havn.
Generalen: Plasser ut en landsbyboer, eller flytt allerede utplasserte landsbyboere. Om en velger det siste har en 4 flyttingspoeng til disposisjon, som kan benyttes fritt; enten på 1 eller inntil 4 forskjellige brikker. Det er tre begrensninger. For det første kan en ikke flytte brikker over fortpunktene, men rundt. For det andre kan en ikke stoppe flyttet til en brikke i en provins som er full, som vil si at den totalt har 7 brikker (landsbyboere, landsbyer og abbeder). For det tredje kan en ikke flytte landsbyboere inn i provinser hvor en annen spiller har satt ut sin abbed, og du ikke har din der.

Abbeden: Plasser ut abbeden eller flytt den inntil 4 trekk. Abbeden har en spesialegenskap som gjør at andre spillere ikke kan sette inn landsbyer eller landsbyboere i provinser hvor det står en abbed, om spilleren ikke selv har en abbed der.
Bonden: Gir deg mulighet for å høste inn avlingen i provinsen. Men, det er en hake. Spilleren må ha en landsbyboerfigur i provinsen og kunne ”frakte” avlingen til en havn og ha et skip i den. Det er kun et fåtall av provinsene som har en havn, så for å frakte avlingen fra en provins til en havn kan bety at det må stå en landsbyboer i flere provinser for å kunne ”frakte” avlingen til skipet. Avlingsbrikken gir 1 poeng for den første i hver type, dernest 1 poeng for hver brikke spilleren har av typen.

Byggmesteren: Plasser ut fort eller landsbyer. Fortet plasseres enkelt nok ut på et valgt nummerert punkt på brettet. Fortet gir et maktpoeng til hver provins den grenser til. Landsbyene er litt annerledes – de må plasseres i en provins og gir samtidig 2 maktpoeng i aktuelle provins. I tillegg må spilleren ha en avlingsbrikke for hver landsby spilleren ønsker å plassere ut.

Kongen: Gjør at en kan gjenta en av de allerede spilte karakterkortene.

Lensherre: Fører umiddelbart til scoring. Fortkortet som ligger åpent lengst til venstre angir punktet som skal scores. Punktet grenser til 2-5 provinser, og alle provinsene det grenser til skal scores. For en gitt provins legger en enkelt nok sammen hvor mye makt hver spiller har, og den med mest makt får fra 2-6 poeng (avhengig av provinsen) og den med nest mest får halvparten. Om flere spillere har like mye makt i en provins får de like mange poeng. Men om det er flere som deler posisjonen med mest makt, blir det ingen poeng på nummer 2. Maktberegningen er enkel; hver brikke i provinsen er verdt 1 poeng, landsbyene 2 poeng og hvert fort som står på et punkt som grenser til provinsen 1 poeng. Etter at alle scoringene er fullført, fjernes kortet som angav hva som skulle scores, og det neste snus opp. Spilleren som spilte Lensherren får så velge om dette nye kortet skal bli liggende eller byttes ut mot det skjulte kortet på toppen av bunken som ikke ble brukt innledningsvis. Så avsluttes runden ved at alle spillerne får tilbake sine spilte kort tilbake på hånden.

Spillet varer til de 11 fortkortene er scoret. Det at kun 11 av 26 fortkort scores i løpet av spillet, skaper en del hodebry.

Typisk spillrunde
Remo starter spillet og legger ned generalen, og kan således plassere ut en landsbyboer i engområdet som ligger grenser til by 11. Kathrine følger opp med å legge ut admiralen og setter ut et skip i Iraklion, som er i det samme området som Remo satte ut en landsbyboer. Lars Erik legger ned generalen og plasserer en landsbyboer i skogen ved siden by 15, som kan bli neste scoringsmulighet. Ylva legger ned byggmesteren og plasserer et fort i by 12, og får på den måten innflytelse i 3 områder som grenser til følgende byer; 8,9,11,12,13,15,16 og 17.

Remo legger ned admiralen og plasserer et skip i den samme haven som Kathrine plasserte ut i i forrige runde. Kathrine legger ned byggmesteren og plasserer et fort i by 13. Lars Erik spiller kongen og gjentar general-handlingen fra forrige runde. På den måten får han satt ut en landsbyboer i naboområdet til der han plasserte i forrige runde. Ylva bruker også kongen og plasserer ut et nytt fort i by 19.

Remo legger ned byggmesteren og plasserer et fort i by 9. Kathrine legger ned generalen og plasserer en landsbyboer i skogen som grenser til byene 8,9,11,12 og 13. Lars Erik legger ned admiralen og plasserer et skip i Ierapetra. ”Søren å! Nå ødela du hele tanken min, Kathrine. Jeg hadde tenkt å score denne runden mens jeg lå foran rundt by 11, men nå har jeg mindre innflytelse i begge områdene enn både deg og Remo” sier Ylva og legger ned admiralen og plasserer et skip i Matala.

Remo spiller bonden og samler inn avlingsbrikken fra området han plasserte ut landsbyboerbrikken i første runde. Kathrine spiller kongen og gjentar handlingen til generalen og setter ut en landsbyboer i området Remo akkurat tok avlingsbrikken fra. Lars Erik spiller bonden og kan velge avlingsbrikke fra to områder ettersom de er tilgrensende og ikke minst har tilgang til en havn. Ylva legger ned generalen og plasserer ut en landsbyboer i samme området som hun plasserte et skip i i forrige runde.

Remo bruker kongen og gjentar handlingen til generalen og plasser en landsbyboer i skogområdet ved siden av engområdet han startet. Kathrine spiller bonden og plukker inn avlingsbrikken fra skogområdet hun er i. ”Da er det tid for scoring” smiler Lars Erik og legger ned lensherren. By 11 grenser kun til to områder (engområde og skogområde). I engområdet har Ylva et fort som grenser til, mens både Kathrine og Remo har en landsbyboer og en skip hver. Dette gjør at de to har like mye innflytelse i dette området og får begge full poengpott; 6 poeng. I skogområdet dominerer Kathrine med sitt fort og ene landsbyboer, og får 3 poeng. Ylva og Remo har et fort hver som grenser til området og deler andreplassen; 1 poeng til hver. Alle spillerne tar nå opp sine spilte kort opp på hånden igjen. Så avsluttes runden med at Lars Erik snur det neste landsbykortet i rekken, som viser seg å være 14. ”Da kan du velge å la det ligge eller forkaste det og trekke ett nytt kort fra toppen av trekkbunken” minner Kathrine om. ”Jeg lar det ligge” svarer Lars Erik og turen går videre til Ylva.

Spillet fortsetter på denne måten, selv om det blir mer ”kamp” om områdene etter hvert og en begynner å flytte mye på landsbyboerne og abbeden.

Oppsummering
For alle som er godt bevandret i områdekontrollsspill gir ikke Kreta noen nye og overraskende elementer. Det er et ”rent” områdekontrollsspill som bruker kjente elementer, som i stor grad er mer enn velkjente. Ikke så å forstå at det er en kopi, men en kjenner liksom igjen alt hva spilldynamikk angår.

Med det sagt, så er det så velfungerende og rendyrket at det passer perfekt for de som ikke er så bevandret i denne sjangeren. Enkle regler og relativt kort spilletid gir også spillet noen fordeler.

En detalj som bør kommenteres er at en del erfarne spillere mener spillet ikke fungerer siden det er ”innlysende” at den første spilleren vil plassere ut et fort og deretter score, og på den måten skaffe seg kontroll fra første trekk. Dette er ikke vår erfaring, og vi har i all hovedsak også spilt Kreta med en ”husregel” hvor fort og landsbyer har vært behandlet likt; altså at en må ha høstet for å kunne bygge fort også! Dette har trolig bidratt til at vi ikke har opplevd noen problemer.

Kreta byr på mange interessante taktiske valg, om ikke all verden på det strategiske. Men det viktigste er at spillet har ”nerve” – en sitter hele tiden på nåler i påvente av hva de andre spillerne velger å gjøre. ”Ånei! Det var jo det jeg skulle gjøre!” er kommentarer en ofte hører, og det er et godt tegn!