”Målet med spillet er å sitte igjen med den beste samlingen gårdsdyr” opplyser Kathrine, mens hun deler ut to 0-verdi pengekort, fire 10-verdikort og ett 50-verdikort til hver spiller. Deretter stokkes dyrebunken, og legges med billedsiden ned på midten av bordet.

”Hver spiller har to alternativ å velge mellom hver runde; enten trekke det øverste dyret fra dyrebunken og auksjonere det bort. Eller gjennomføre en hestehandel.” forklarer Kathrine mens Remo skal starte.

Ettersom en må ha ett av dyrene av den typen en vil hestehandle om, går de første rundene med til å auksjoner. Remo trekker det første dyret, en gris, og Hege starter med å by 10 penger, Tore byr 20 og Kathrine 30. Hege gir seg her, mens Tore øker til 50 penger. Da gir også Kathrine seg. Remo kan nå velge om han vil la Tore få kjøpe grisen, eller bruke sin forkjøpsrett som auksjonarius. Siden han er mer interessert i pengene enn grisen, lar han Tore få dyret, og Tore må betale auksjonarius beløpet som i dette tilfelle vil si at Remo får 50 penger fra Tore.

Ettersom dyrene har forskjellige sluttverdi, er det viktig å kjøpe på rett tidspunkt og til riktig pris. Penger er mangelvare da det kun er pengene spillerne fikk i utgangspunktet som er i omløp. Med unntak av pengetilførselen når eslene skal auksjoneres.

Etter 5 auksjonsrunder, har Remo kjøpt en okse og en høne, Hege har en sau, Kathrine en katt og Tore en gris. Det er 4 av hvert dyr, og spillet er ikke slutt før alle dyr av samme type er samlet hos èn spiller. Dette gjør det andre alternativet, hestehandelen, til den viktigste delen av spillet.

Hege trekker det sjette dyret, en okse. Tore byr umiddelbart 50 penger, Kathrine passer og Remo kommer i tvil. ”Jeg syns det blir dyrt, men ok, 100 penger” sier Remo. ”Det var da litt av et sprang” sier Tore og passer. Grunnen til at Remo blir tvunget til å gå så høyt er at han ikke har noe annet enn 50-verdi kort. Det er nemlig ikke tillatt å veksle, og har man ikke den eksakte summen, må en betale mer enn man bød. Kathrine passer igjen og Remo har vunnet auksjonen. ”Tror nok ikke du skal få 2 okser så tidlig i spillet” sier Hege, og betaler Remo 100 penger og beholder oksen selv.

Tore kan fremdeles ikke foreslå en hestehandel siden ingen har noen gris, og trekker derfor et nytt kort, en hund. Kathrine byr 20, Remo passer og Hege byr 30. Kathrine gir seg ikke og hever sitt bud til 50. Hege gir seg heller ikke, og byr 60. Tore smiler, mens både Kathrine og Hege passer. Hege betaler Tore og får hunden.

Kathrine må også trekke et nytt kort, som viser eg å være en katt. Remo passer, Hege passer, mens Tore byr 40. Ingen hever budet, og Kathrine velger å beholde katten og betaler Tore 40. ”Akkurat det jeg regnet med. Jeg trenger noe mer penger” sier Tore mens han smiler selvgodt.

Remo legger nå to kort under hånden, og sier ”Tror jammen jeg legger inn bud på oksen din, jeg, Hege”. Hege tar en titt på kortene sine, og legger ned tre kort som motbud. Remo tar opp kortene, som viser seg å være tre 10-verdikort. Hege ser på kortene fra Remo, og finner to 50-verdikort. ”Du får vel få oksen, da!” sier Hege, mens hun gir Remo kortet.

Spillet fortsetter som dette til det ikke er flere dyrekort igjen i bunken. Etter at alle dyrekortene er fordelt, går spillet over til kun å dreie seg om hestehandler. Spillet går da ganske raskt mot slutten, og mange dyr og store beløp skifter eier.

Kuhhandel er ikke for de seriøse spillerne, men fungerer godt som familiespill eller kanskje til og med som et selskapsspill etter middagen med gode venner. Spilldynamikken er interessant, men det er kanskje litt i det enkleste laget. De taktiske valgene er begrenset takket være det lille antallet verdikort i omløp, samtidig gir dette spillet akkurat den enkeltheten som et familiespill krever.