Maki har hatt suksess med Escape room the game, men har altså i tillegg valgt å gjøre fenomenet også i lommeformat med Descscape spillene til italienske dvGiochi.

Den lille unnselige esken er svært forskjellig fra Escape room the game, som i forhold ruver i hylla, og spørsmålet er om det klarer å stå opp i konkurransen mot både det og ikke minst den litt større Exit-serien til Vennerød…

Vi vil ikke røpe noen hemmeligheter her, så spillet ikke blir spolert for de som har, eller tenker å kjøpe spillet.

I Deckscape er det rett og slett kun en bunke nummererte kort (i dette tilfellet 60), og en trenger ikke å gjøre noen forberedelser, eller regellesning, da en bare skal følge det kortene gir beskjed om.

Ved begynnelsen av spillet får dere et bakgrunnshistorie og noe praktisk informasjon, og ikke minst velger dere noen roller. Rollene har egenskaper og evt noe viten, som vil bli nyttig ved et eller annet tidspunkt i spillet.

Deretter begynner selve spillet. Og akkurat som man er vant til med Escape rooms kommer det diverse pusleoppgaver på løpende bånd. Og her skal en gjøre alt mulig fra å “spille” diverse kasinospill, til å finne gjenstander som kan brukes til å bryte seg inn i hvelvet og ikke minst rømme kasionet med byttet.

Gjengen som var samlet da denne utgaven ble spilt, var nok i overkant ivrige på vriene oppgaver, og overkompliserte flere av dem. Dette førte til at vi brukte omtrent 30 minutter for lang tid, da spillet forventes løst på ca en time. Og vi fikk noe straff for et par oppgaver vi ikke løste riktig, men bonuser for noe annet (uten å røpe hva). Vi klarte også fint å unngå og ødelegge noen kort, så spillet kan sendes videre.

En får vel ikke helt den samme følelsen av Desckape som av storebroren Escpae room the game, og det er jo heller ikke å vente da innholdet begrenser seg til en bunke kort. Men det er jo et mer plassbesparende spill og mye hendigere, og på den måten mer anvendelig. Med 5 personer, som vi var denne kvelden, blir kortene litt i minste laget, og det blir stort sett enten en eller to som prøver å løse en oppgave da, de andre rundt bordet ikke klarer å få med seg hva som er på kortet. Ikke at det nødvendigvis er et problem, men vi vil nok like fullt mene at spillet fungerer best for 2-3 spillere, hvor alle har tilnærmelsesvis like muligheter for å se.

Oppgavene i denne utgaven var av den lettere typen, så det burde passe de fleste, da få vil ramle helt av lasset. For oss som har spilt ganske mange varianter av de par siste årenes største “craze”, var de egentlig for enkle, men vi surret oss ut på jordet ved et pat anledninger da vi tenkte at oppgaven skulle være mye vanskeligere enn den var. Så det er fullt mulig å bli lurt i dette spillet, selv om en har både litt i knollen og er erfaren rømningsartist.

Og skal man dra økonomi inn i bildet, så er dette et rimelig alternativ for en time eller tos felles glede. Vel verdt å prøve!