”Målet med spillet er å skape de folkerikeste byene” sier Remo, mens han ivrig leser og forklarer reglene. ”Det virker vel litt avansert, det her” kommenter Kathrine, ”men det er kanskje ikke så ille når vi kommer i gang”.

Etter å ha brettet ut det store spillbrettet, så plasseres landskapsbrikkene ut. Deretter plasseres spillernes 2 initielle byer ut, som igjen befolkes med 3 innbygger hver. Deretter får hver spiller ”matchips”, som viser hvor mye mat byene til sammen produserer. Til slutt må kortene sorteres og deles ut. I la Citta er det nemlig 3 forskjellige typer kort; actionkort, politikk-kort og sist men ikke minst folkets-meningkort.

De tre typene brukes til vidt forskjellige ting i spillets gang, så en forklaring kan være grei. Hver spiller får utgitt 3 actionkort, som gjenbrukes i hvert nytt år (spillomgang). Disse benyttes til å skaffe gull, bygge nye bygninger i byene og eller etablere en ny by. Folkets-mening kortene brukes kun i slutten av hver omgang, og forteller hva innbyggerne i byene spør etter denne omgangen. Det er basert på offentlige tjenester i 3 hovedområder; helse, utdannelse og kultur. Sist, men på absolutt viktigst er politikk-kortene. Disse kortene brukes hver omgang til å gjøre mange forskjellige ting som; å foreta en meningsmåling, ha en god innhøsting, og bygge større bygninger.

Spillets gang er basert på 6 omganger, hver representerer ett år (eller heller ett tiår), som igjen er delt opp i 8 faser. Hver utføres etter tur av spillerne før en går til neste fase. Første fase består i å gi førerbrikken til den spilleren som skal først ut denne omgangen. I fase to legges 4 folkeavstemmingskort opp, hvorav ETT legges med billedsiden opp. De 3 resterende skal være skjult til slutten av omgangen. Fase tre består av pengeinntjening fra gruvene. I fase 4 øker hver by automatisk med en ny innbygger, med unntak hvis byen ikke tilfresstiller basis behov som i dette spillet er representert ved en markedsplass og enten et offentlig bad eller en fontene. Hoveddynamikken i hele spillet ligger i fase 5, hvor spillerne gjennom 5 politiske runder utvider byene sine, eller finner på andre politiske krumspring. I fase 6 får spillerne se hvilke tjenester innbyggerne etterspør gjennom at folkeavstemmingskortene blir snudd. Overvekt i hver for en av de tre hovedområdene gir selvfølgelig svaret på hva de etterspør. I fase 7 kommer virkningen av det foregående. Hvis to byer er mindre enn 3 felter fra hverandre på spillebrettet så vil innbyggere i byen med færrest tilbud innenfor hovedområdet som etterspørres forflytte seg til den med flest. Dette er en ganske snedig ordning og tilpasning til økonomisk grunnteori. Til slutt kommer fase 8, hvor befolkningen skal brødføs. Klarer du ikke det, blir straffen alvorlig, i og med at du må kvitte deg med så mange innbyggere som du ikke kan gi mat, OG i tillegg får du bare 4 politiske runder i neste spillomgang. Det er en ganske betydelig ulempe.

”Før vi starter legger vi opp 7 synelige politiske kort” sier Remo, og Tore begynner spillet. De første 3 fasene har ingen mening i første omgang, så det vi går rett på innbyggerforøkning, slik at hver by nå har 4 innbyggere. Deretter går vi inn i de politiske rundene. Tore velger å starte med å spille ut et actionkort og bygger en farm til en av byene sine, og flytter en borger ut på den nye bydelen fra det sentrale slottet. I tillegg får han 3 nye ”matchips” fordi farmen selvfølgelig legges ut inntil 2 jordbruksområder. Kathrine velger også å spille et actionkort, men velger isteden å ta 2 gullmynter. Remo bruker også et actionkort og bygger en markedsplass, slik at denne byen kan ha flere enn 5 innbygger. En annen bonus med markedsplassene, er at du slipper å flytte en innbygger ut fra slottet, men isteden får en ny innbygger fra ”banken”. ”Jeg ser det fort blir for liten matproduksjon her, ja” sier Hege og spiller også ut et actionkort og bygger en farm.

I neste runde bruker Tore nok et acionkort, og tar 2 gullmynter. Kathrine betaler en gullmynt og tar et offentlig bad fra de politiske kortene. Remo bruker også et actionkort og bygger en ny farm, og samler inn 4 ”matchips”. Hege bruker enda et actionkort og bygger en markedsplass i den samme byen hun spilte ut en farm på i forrige runde.

”Tror jammen det hospitalet kan være godt å ha, jeg” sier Tore og betaler en gullmynt mens han plukker opp hospitalkortet blant de politiske kortene. Hospitalet er et av få kort som gir innflytelse for 2 tjenesteområder; både utdanning og helse. Han plasserer det slik at det kun er 2 felter igjen mellom Kathrines ene by og hans. Ettersom Kathrine ikke har bygget ut denne byen enda, vil den kunne bli ett lett bytte for folkevandringen i fase syv. ”Heldigvis ligger det enda et hospital der!” sier Kathrine og svarer umiddelbart på tiltale. Remo spiller nok et actionkort, og bygger en markedsplass i den andre byen også. ”Det er kanskje ikke så dumt å sikre at jeg kan ha flere enn 5 innbyggere i byene mine” sier Hege og spiller ut sitt siste actionkort og legger ut en markedsplass i sin andre by.

Tore velger å bygge en markedsplass i sin ledende by. Siden han nå har bygget ut denne byen med 3 nye deler så langt, kan han ikke bygge videre på den fordi han ikke har flere innbyggere i byen. Kathrine bygger en farm, mens Remo ikke har flere actionkort igjen, og må nå velge blant de fremlagte politiske kortene. ”Jeg kan godt ha brukt for flere folk i byene mine” sier han og trekker gyldne tider kortet, og plasserer ut en innbygger. Hege ser at hennes ene by som nå ligger innenfor grensen til Tore raskest voksende by vil få problemer med å henge med. ”Det er jo lite jeg får gjort nå. Ingen av de politiske kortene hjelper meg mot byen hans” sier hun og velger å lage en meningsmåling, som betyr at hun får se på 2 av de skjulte folkeavstemmingskortene.

I siste politiske runde velger Tore brød-og-sirkus-kortet, og kan således (for denne omgangen kun) legge til et ekstra poeng på en valgt tjeneste han besitter i en av byene sine. Han velger å legge et ekstra poeng på den blå buer på hospitalet sitt. Kathrine ser sitt snitt til å falle Remo i ryggen, og bygger et marked i byen med offentlig bad. ”Nå bør det bli helse som teller.” flirer hun. Det offentlige badet har nemlig to blå buer, og har derfor en styrkefaktor på 2 i blått. ”Det er typisk deg! Her kunne vi levd i harmonisk sameksistens på vår del av brettet, og bygget oss opp i fred og ro, men den gang ei” utbryter Remo, og finner ikke noe bedre å gjøre enn å plukke og spille ut god-innhøstingskortet. ”Lite typiske. Nå kom det jo et hospital til, men har jeg penger til å ta det? Nei da. Det må bli liggende til neste runde. Ingen av de politiske kortene er spesielt interessante nå, men hun velger seg også et god-innhøstingskort.

”Så snur vi folkeavstemmingskortene” sier Remo, og det viser seg at det er 2 helsekort og 2 utdanningskort. Mao så vil folket i byene etterspørre disse tjenestene, og de mest attraktive byene muligvis får nye innbyggere fra de svakere byene i nærheten. Tores ene by har mindre enn 3 felter til en av Kathrines og en av Heges byer.

Kathrines by kommer først, og han velger å la helse skal være avgjørende. I utgangspunktet er begge byene likeverdige i begge tjenestene, men siden Tore satt inn en leder i akkurat denne byen i en blå bue, så har han plutselig en maktfaktor på 2 mot Kathrines ene. Kathrine må flytte en innbygger fra sin by til Tores. Mot Heges by spiller ikke valget noen rolle, da hennes by ikke har noen buer uansett farge. En innbygger forflytter seg fra Hege by til Tores. Kathrines byer er tett på Tores ene, og en av Remos. Remos kommer først. Hun velger helse siden hun har 2 buer i sin by og Remo ikke har noen. Mot Tores by velger hun at utdanning skal være avgjørende og siden de har en svart bue hver slipper hun å tape en innbygger til Tores begynnende metropolis. Remo slipper og gi opp en innbygger til til Kathrine i sin runde, da han velger utdanning og ingen av byene har svarte buer. Hege må gi fra seg en innbygger til til Tore, men går ellers klar.

Nå har alle byene mistet eller fått nye innbyggere, eller vært for langt unna til å bli fristet av nabobyens tjenester, og de er på tide å se om vi klarer å brødfø alle innbyggerne. Tore har totalt 12 innbyggere, men kun 10 ”matchips”, og må ta vekk 2 innbyggere. I tillegg legger han opp ett av sine actionkort, slik at han markerer at han ikke skal gjøre noe den første politiske runden i neste omgang. Kathrine har 9 innbyggere og 11 ”matchips”, så der i gården er alt brillefint. Remo har 10 innbyggere, og 15 (med god innhøstingskortet) ”matchips” så alt er i sin skjønneste orden der også. Hege har 8 innbyggere og 15 ”matchips” (med god innhøstingskortet).

Så samles alle brukte kort inn, med unntak av actionkortene som skal brukes igjen i neste omgang. Dernest legges det ut nye folkeavstemmingskort, og andre omgang settes i gang.

Spillet fortsetter ut 6 omgang, og da telles poengene opp. Hver innbygger er verdt 1 poeng og det er en bonus på 3 poeng for hver by som har buer i alle tre fargene (tjenestene). Spillene er bra jevne, og ingen ting er avgjort før siste omgang er ferdig. Typisk får spillerne 18 til 25 poeng, og hva en gjør i siste omgang kan virkelig snu rekkefølgen på hodet.

La Citta er et meget velbalansert og godt taktisk spill. Spilldynamikken er fremdragende og er på høyden med, om ikke bedre enn de siste årenes craze; Settlers. Det er artig å skulle kjempe om et folks gunst i stedet for den typiske krigen for å vinne terreng. La Citta må nok konkurrere med mange spill som er sluppet de siste årene hvor dette blir et tema på en eller annen måte. På den annen side så er dette så godt at litt konkurranse ikke vil svekke dets rykte.

Vi har til gode og forsøke med 5 spillere, men antar det vil bli et ”rotterace” av dimensjoner da byene hurtigere vil komme i kontakt med hver andre.