Selve spillet består av en bunke kort, en ”fiffig timer” , en terning og en mengde polletter. Alle deler i normal kvalitet verken mer eller mindre. Reglene er også i dette selskapsspillet særdeles enkle, og spillet er lett underholdning.

Vi velger oss hver vår danser (karakterkort), og blander resten av kortene med dansepartnere. Deretter gå vi i gang.

Tore åpner med å først trekke en dansepartner fra kortstokken, og deretter kaster han den 12 sidet terningen for å se hvilket ord på oppgavekortet han og hans partner i fellesskap skal løse. Kathrine blir første dansepartner og ordet de skal forklare for Remo og Hege er ”trekløver”. Først ser begge på ordet de skal forklare for deretter å bestemme seg for hvor lang tid de tror de trenger før motspillerne finner løsningen. De må nå forsøke å forklare ordet for Remo og Hege ved å si hele setninger, MEN ved å si annet hvert ord. Det er her dansen kommer inn i bildet; ettersom det ikke er love for dansepartnerne å finne frem til en setning før de går i gang, må de danse seg frem med ett og ett ord til de har skapt en hel setning. ”Firkløver” blir forsøkt forklart på følgende vis:

Tore: En

Kathrine: plante

Tore: i

Kathrine: plenen

Tore: som

Kathrine: gir

Tore: hell

Både Remo og Hege slenger ut ord, mens setningen sakte blir skapt. ”Firkløver!” roper Hege, og Tore bekrefter at det er riktig.

Spilleren som løser oppgaven vinner sammen med dansepartnerne et antall polletter avhengig av hvor lang tid paret valgte å bruke for å løse oppgaven. Jo kortere tid, jo flere polletter. Ettersom Tore og Kathrine valgte 20 sek, får de begge i tillegg til Hege 2 polletter hver.

Ingen store fakter i dette spillet, men det er faktisk et rimelig godt spill som definitivt utfordrer forståelsen av setningsoppbygning og tankelesning. La ordene danse er et bra, om ikke det beste spillet blant ordspillene.