Spillet består av et lite brett, en skumgumminese og 242 kort. Alt i svært enkel kvalitet, og med et ganske sinnsykt og skrikende design. ”Dette er som en dårlig tegneserie, og jeg klarer ikke helt å se hvem som liker dette” forsetter Hege.

Reglene er meget enkle – kast terning, trekk et kort og gjennomfør oppgaven. Eneste å ta en nærmere titt på er oppgavetypene; det er oppgaver som skal du leser høyt for resten før den gjennomføres, mimeoppgaver, oppgaver som skal løses med flere spillere og noen få spøkefuglkort.

”Da går vi i gang, da” sier en utålmodig Tore, som bare ser frem til at Remo skal mime. Kathrine starter og kaster terningen og trekker et kort. ”Kjør bil som en i familien” leser hun høyt, og smiler litt før hun begynner vise en kjørestilling og banne og sverte over noe som tydeligvis irriterer henne. Resten sitter å ser på med varierende grad av smil, og ikke før hun bruker noen merkelige gestikulasjoner og røsker og river i noe som tilsynelatende skal være en gearspak, bryter Tore ut i latter og peker på Remo; ”Det er jo deg!”. ”Ha! Da tok jeg deg og får flytte et felt frem” sier Kathrine.

Tore kaster terningen og trekker et kort; Si ”veggpapp, takpapp” 10 ganger så fort du kan. Han raser i vei, og de andre spillerne smiler, men ingen viser tennene, så han feiler og må bli stående.

Hege kaster og flytter før hun trekker et kort og leser oppgaven for seg selv. ”Kult. Nå skal hun mime et eller annet” smiler Tore forventningsfullt. Hege reiser seg og går ut på gulvet. Så setter hun seg på huk, og strekker hendene over hodet til en spiss og rister litt på bena før hun gjør et hopp. ”Hva kan det være? Hmm, jeg lurer på” begynner Kathrine, som blir avbrutt av Remos ”Rakett! Du er en rakett”. ”Riktig” svarer Hege, og hun får kaste terningen en gang til og flytte, men skal ikke løse noen ny oppgave. Remo får flytte et felt frem.

Remo er nestemann, og han trekker en oppgave som også involverer en annen spiller. ”Da får vi løse denne oppgaven her, da Tore” sier han og går ut på gulvet. Tore følger etter, og de blir raskt engasjert med å svinge høyrearmen i et ganske typisk intervall, mens Tore etter hvert legger på et tydelig klask hver gang de svinger armen. Så blir det plutselig stopp, og en energisk Remo rister oppgitt på hodet og peker på gulvet bak seg og går mot Tore, mens han ser opp mot høyre og fyrer av en triade om hvor dommeren har kjøpt brillene sine. Underveis har Kathrine og Hege småsmilt, og de bryter begge ut i store smil når Tore tar på seg den alvorlige masken og tydeligvis blir dommer og sender Remo ut med en pekefinger. Da ble det et felt frem for Tore og Remo.

Spillet forsetter på denne måten til en av spillerne har kommet seg fra småle til latterkula (start og mål). I rett situasjon og et uformelt miljø kan dette være artig, men se an. Det er definitivt ikke et spill for hvem som helst!