Kortene har en litt simpel kvalitet, og reglene er meget enkle. De fyller vel nesten en halv side, så en blir ikke akkurat skremt. Designet ellers er bra, med klare, rene og sterke farger på kortene.

Hver spiller har en bunke 10 kort fra 1 til 10 i 4 farger. Disse kortene stokkes, og så legges 10 kort i en bunke med billedsiden opp og 3 enkeltkort ved siden av bunken. Resten av kortene legges ned foran spilleren. Målsettingen i spillet er da å være den første til å bli kvitt de 10 kortene i Ligrettobunken.

Lars Erik sier ”Ligretto” når alle har gjort seg klare, og spillerne spiller hver for seg, så alt skjer samtidig. Først kan alle som har 1ere legg de frem mot midten av bordet, så skal en fortsette å flytte kortene fra Ligrettobunken og hånden til avkastbunkene i stigende nummerrekkefølge. Spilleren kan flytte kortene fra Ligrettobunken, de frittliggende eller trekke 3 kort fra ”håndbunken” og legge den samlet med billedsiden opp. Kan det øverste kortet av disse legges på en avkastbunke er det bare å flytte kortet og forsette med neste. Kan et av enkeltkortene ved siden av Ligrettobunken legges på en av avkastbunkene, flyttes det og toppkortet fra Ligrettobunken legges frem som enkeltkort.

På denne måten sitter hver spiller å flytter kortene ut til avkastbunkene til en av dem roper ”Ligretto stop” når siste kortet i Ligrettobunken flyttes. Spillet er da samtidig over.

Ligretto er et kaotisk og raskt spill, som blir såpass intenst at det blir svært lite snakking i løpet av runden. Ikke det mest underholdende spillet altså, men alle spill skal jo heller ikke vekke latter da!