Innhold
Sammensettbart spillbrett
Spinner med kategoriangiver
Startspillerbrikke
Kortholder
276 oppgavekort
24 rangeringskort
6 spillerbrikker

Design/Tematikk
Rent grafisk lener spillesken seg mye på de siste årenes tommel opp/ned trend fra diverse sosiale medier, og det samsvarer jo denne gangen bra med tittelen. Men med kun to store tomler og tittel på grå bakgrunn vil den vil ikke akkurat rope “se på meg” i butikkhyllene.

Innholdet er av helt grei selskapsspillstandard fra Tactic. Mye papp og enkle oppgavekort. Ingen ting en vil bli overrasket over, men alt holder fint til det det skal brukes til. Kortene skal jo ikke brukes som en kortstokk heller…

Spilldynamikken, i den grad dette er et spill og ikke en selskapslek, er svært enkel. Dette gjenspeiler seg i regelarket, som faktisk har mer tekst enn en skulle tro var nødvendig. Men Tactic gjør den geniale tingen at de har en seksjon kalt Hurtigregler, som er ment som oppfriskning om det er lenge siden du har spilt det… det holder for dette spillet!

Målsetning
Spillerne konkurrerer om å komme først i mål ved å tippe mest riktig på de andre spillernes rangeringer av diverse ting, personer eller hendelser.

Regler/Spilldynamikk
Hver spiller får en spillerbrikke og ett sett med 4 kort i samme farge. Så velges en startspiller. Denne snurrer pilen på midten av spillbrettet, og på denne måten finner en frem til kategorien – som da er én av tre; personer, ting eller hendelser. De fire øverste kortene fra den aktuelle bunken blir trukket og plassert i kortholderen. Spilleren i tur må nå rangere disse fire tingene og markere dette ved å legge ned kortsettet sitt foran de aktuelle kortene. Kortsettet har tekstene “Min hemmelige pasjon”, “Liker”, “Uinteressant” og “Misliker”. Altså må spilleren i tur velge hvordan kortene skal plasseres i henhold til de fire oppgavene som står i kortholderen. Hvis dette eksempelvis er fire personer (typisk kjendiser) så må spilleren rangere disse fire ved å bruke kortene sine. Etter at spilleren i tur har gjort dette må de andre spillerne legge ned sine rangeringskort etter hvordan de tror spilleren i tur har lagt dem – og da altså ikke i henhold til sine egne meninger!

Så er det poengscoring. Spillern i tur snur opp sine rangeringskort, og deretter snur en og en spiller opp sine. For hvert kort som stemmer overens med spilleren i tur får en 1 poeng og får flytte spillerbrikken ett felt frem. Spilleren i tur får like mange poeng som den/de som fikk flest poeng.

Så går turen til neste spiller, og det hele gjentas inntil en spiller flytter sin spillerbrikke i mål.

Typisk spillrunde
Remo begynner og får kategorien personer. Han trekker de øverste fire kortene og stiller dem i kortholderen. De er “Kongen”, “Advokater”, “Madonna” og “Svigermor”. “Akkurat… det er nok mange her jeg har som en hemmelig pasjon… not” mumler Remo og begynner å legge ned sine rangeringskort.

Når han blir ferdig legger de andre spillerne ned sine rangeringskort i henhold til hvordan de tror Remo har gjort det. Når alle så har gjort sine valg, snur Remo opp sine kort, og det viser seg at han misliker Kongen, syns advokater er uinteressante, Madonna er hans hemmelige pasjon og at han liker svigermor. “Hadde ikke så mange valg her… tror jeg” sier Remo unnskyldende.
Kathrine snur opp sine kort og det viser seg at hun hadde riktig på Madonna og Svigermor, men mikset opp Kongen og Advokatene. “Du er da ikke glad i advokater som sådan du… så her har du vel ikke vært helt ærlig” prøver hun seg på. “Kanskje ikke, men flere av dem gjør jo også viktig arbeid, mens kongehuset derimot er antikvarisk og burde vært avskaffet. Ikke så at jeg har noe personlig imot den sittende kongen, men grunnkonseptet med monarkier byr meg imot” svarer Remo.
“Hehehe… det var akkurat det jeg trodde” sier Lars Erik og snur opp sine kort som stemmer på en prikk med Remos.
Ylva svarte det samme som Kathrine.

Dette fører til at Kathrine og Ylva får flytte sin brikke to felt, mens Lars Erik og Remo får flytte fire. Turen går så til Kathrine.

Spillet fortsetter på denne måten inntil en spiller når må med sin spillerbrikke.

Oppsummering
Vi har etter hvert spilt ganske mange spill hvor målet er å bli bedre kjent med de andre spillerne. Dette er nok et av de svakere, og det blir veldig repetativt. Ikke minst blir det rett som det er ganske intetsigende, da kortene jo ikke velges eller er satt sammen på noen spesiell måte – kun tilfeldig trekking. Når en da eksempelvis får 4 ting som man er uinteressert i, kan det være vanskelig å rangere, og ofte enda vanskeligere å stable på beina noen entusiasme. På denne måte blir spillet lidende av at spillere mister engasjement og bommer på det som skal være dets mål – skape samtale. Er oppgavene ungasjerende blir spillerne uinspirerte og spillgleden faller drastisk.

Men heldigvis skjer også det motsatte – hvor en får fire ting som det er vanskelig å rangere fordi en liker alle eller noe i den dur. Da kan det ofte føre til en del morsomme kommentarer og forklaringer når ens rangering blir avslørt.

Alt i alt intet banebrytende nytt “må-ha” spill, men et hyggelig og småartig spill som er verdt å sjekke ut om du ikke har vært borti så mange av de andre.