Selve eske og brettdesign bærer preg av ikke å være produsert i går, men lett grelle farger. Spillbrettet ligger i esken og er ikke ment å ta ut. Det medfølger 6 stener i hver av 4 fargene.

Grunnidèen er basert rundt 3-på-rad, men med den forskjell at stenene ikke behøver å ligge inntil hverandre. Brettene av en firkant med 25 ledige felter, som spillerne fyller opp etter hvert ved at de hver runde velger en sten og plasserer denne på en valgfritt ledig felt på brettet. Får å assistere spillerne har en trykt alle forbindelseslinjene fra det enkelt felt til alle de andre.

”Akkurat. Dette virker jo lovlig enkelt da” mener Tore. ”Jo, det kan en jo si, men det snedige er at valgmulighetene innskrenkes for hver brikke som legges ut, så det store poenget er rett og slett å unngå å legge ned feil” forklarer Kathrine.

Ettersom en kun skal ha 3 brikker på samme linje fører dette til at det i begynnelsen kun kan plasseres en brikke av hver farge langs linjen. Om en legger brikke nummer 2 på en linje som har en brikke av samme farge fra før gir en jo motstanderen seieren.

Alex Randolph som selv var en meget habil Go-spiller har nok tenkt litt i de baner her, da det i reglene hintes om at dette spillet er så enkelt fordi han ønsker å lære oss og unngå å legge ned brikker feil. Det er med andre ord nesten mer et læringssystem enn et normalt spill.

Blir så Linop et godt spill? Vel, det er vel i enkleste laget, men det har noe for seg og det gir faktisk litt læring. Om en vil prøve seg, er det definitivt intet behov for å gå til anskaffelse av spillet, som forresten har gått ut av produksjon, men finn et ruteark og noe som kan brukes som brikker.