Innhold
Spillbrett
40 tosidige mafiosobrikker (Othellobrikker)
2×5 store kontrollmarkører (svarte og hvite)
80 områdekort
24 spesialkort

Design/Tematikk
Mafia er et nytt norskutviklet lettere strategi- familiespill, som naturlig nok har hentet sitt tema fra mafiaverdenen. Men, det er ikke den tøffe virkelige verdenen som presenteres, men heller en smålatterlig versjon med masser av typisk karikering av stereotypene. Både illustrasjoner og navn støtter opp under dette svært underholdende uttrykket.

Illustratør Kari Sortland skal ha skryt for sitt arbeid med dette spillet, som skiller seg vesentlig fra de fleste norskutviklede spill som gis ut her til lands. Med unntak av Carl Anders Aabøs arbeid med Oilboom, er dette trolig det flotteste grafiske arbeide på et norsk brettspill i år.

Spillet har bra komponenter, selv om Damm fremdeles ønsker å spare penger på papiret på både regelark og kort. Akkurat det å være småkjipe på kortkvaliteten er ikke så bra i et spill som dette hvor kortene er grunnstammen og vil både holdes og stokkes ganske mye. Så en oppfordring: Ta en titt på kortkvaliteten i resten av Europa.

Det er fremdeles litt å hente på regelskrivingen, selv om det helt klart har blitt en bedring også her det siste året. Nå nærmer vi oss flisespikking og reglene er fullt ut både lesbare og forståelige, men altså litt mer omstendelige/ustrukturerte enn hva en blir vant til med utenlandske spill.

Målsetning
Være den første spilleren/laget til å ta kontroll over 5 bydeler samtidig, ved å omringe bydelene med brikkene sine.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet består av en 3×3 matrise over en tegnet by, og deler således byen opp i 9 bydeler. Humoren er viktig og kommer både godt og elegant frem; Byen heter Calzone, og områdene er tydeligvis styrt fra noen underlige typers kontorer fra starten av; Marcellos kjeller, Paparazzis pressebyrå, Salmonellis ristorante, etc. Unntaket er midtfeltet som er rådhuset. Rådhuset kan kun kontrolleres ved å ”ofre” mafiosoer til tjeneste der gjennom spilling av spesialkort. Spilleren som har ”ofret” flest har kontroll over rådhuset.

Ellers er spillet ganske rett frem, og låner ganske mye fra Othello. I sin tur kan spilleren spille så mange områdekort en ønsker, men de må tilhøre samme område. Når spilleren legger ned et områdekort kan han/hun enten plassere ut en av sine mafiosoer på et av de 5 punktene rundt området eller flytte en mafioso som allerede er på et av disse punktene. Uansett så skal hvert kort fullføres for seg, før neste kort trer i kraft.

Hver mafiosobrikke er tosidig (svart/hvit), og en snur brikkene når de blir fanget på lik linje som i Othello med ett vesentlig unntak; en kan kun fange én brikke ad gangen. Altså må brikken som skal fanges ligge inntil en av dine egne brikker før du legger ned på den andre siden av den. Brikken blir således fanget, og bytter umiddelbart side. Dette kan igjen føre til at en annen brikke blir fanget og mår snus også videre. Spillbrettet er naturlig nok også svært annerledes enn Othello, og brikker kan derfor også fanges i vinkler, langs linjene på brettet.

Ved siden av områdekortene finnes det 24 spesialkort, av 3 typer; Francesca Fatale, Brødrene de la Morte og Borgermester Corruptoni. Francesca får en brikke til å endre allianse, altså snus. Brødrene gir deg muligheten til å sette ut 2 av mafiosoene dine hvor som helst på brettet. Men, husk at en skal plasseres og alle endringer fullføres før den andre plasseres. Corruptoni gir deg muligheten til å ”ofre” en mafio til Rådhuset. Brikken forblir der resten av spillet, men gir også en bonus i tillegg til å telle mot kontroll av området; du får ha et ekstra kort på hånden for hver ofret mafioso. Det er kun tillatt å spille ett spesialkort i sin tur.

En kan ganske fort komme i en situasjon hvor en mangler mafiosoer eller rett og slett ønsker å øke mengden. I så fall kan spilleren velge og ikke spille noe kort, men heller ta en mafiosobrikke.

Så fort en spiller klarer å omringe et område enten ved å legge ut den femte mafiosoen i sin farge på punktene rundt et område eller ved at spilleren klarer å fange en av motstanderens slik at den bytter side og alle punktene har mafiosoer av samme farge har spilleren kontroll over området. Dette markeres ved at spilleren plasserer ut en av sine store områdekontrollmarkører og ikke minst plukker inn all mafiosoene tilbake til sin reserve.

Det kontrollerte området kan etter dette omringes av den andre spilleren på samme måte, men dette kan også blokkeres av spilleren som har det ved at spilleren bevisst plasserer ut en av sine mafiosoer mellom to av motstanderens mafiosoer. Den aktuelle brikken blir i så fall ikke fanget.

Typisk spillrunde
Spillet er egentlig basert på to spillere, men her testes det med fire spillere. Kathrine og Ylva er spiller sammen mot Lars Erik og Remo. Kathrine starter og legger ut et Corruptioni kort, som gjør at hun plasserer en mafioso i rådhuset og trekker deretter 2 kort slik at hun har 4 på hånden. ”Ikke glem å plassere ut områdekontrollmarkøren deres i rådhuset” minner Remo om. Lars Erik legger ned et Søster Soprano områdekort og plasserer en mafioso i knutepunktet mellom 3 områder (Sviden&Sønn, Marcellos kjeller og Søster Soprano). Ylva legger også ned Søster Soprano og plasserer mafiosoen på midtpunktet langs ytterkant av brettet. Remo legger også ut et Corruptiono kort, og fjerne umiddelbart områdekontrollmarkøren til Kathrine og Ylva før han trekker to kort.

Kathrine spiller et de la Morte kort, som gjør at hun kan plassere to mafiosoer fritt på brettet. Den første plasserer hun på knutepunktet ved siden av rådhuset nedenfor mafiosoen Lars Erik plasserte ut i forrige runde. Deretter legger hun den andre rett ovenfor på punktet ved siden av mafiosoen Ylva akkurat la ut. ”Og vips så har vi tatt vår første fange” smiler hun og snur brikken Lars Erik la ut. Lars Erik spiller ut et Marcello kort og plasserer mafiosoen på midtpunktet langs ytterkanten. ”Jeg tror vi må ta tilbake kontrollen i rådhuset” sier Ylva og spiller ut et Corruptioni kort. ”Glem det” mumler Remo og spiller det samme kortet og stillingen er 2-2 i rådhuset.

Kathrine spiller et Marcello kort og plasserer mafiosoen ved siden av den Lars Erik plasserte i forrige runde. Lars Erik svarer ved å spille et Paparazzi kort som er bydelen nedenfor Marcellos kjeller og fanger på den måten mafiosoen Kathrine akkurat plasserte ut. Ylva spiller ut et de la Morte kort og legger ut de to mafiosoene på de to siste plassene rundt Søster Sopranos Kloster. ”Da kan du sette ut en områdekontrollmarkør i bydelen, og ikke minst plukke inn alle mafiosoene til din reserve” minner Kathrine om. Remo spiller et nytt Paparazzi kort og fanger den gjenværende hvite mafiosoen ved Marcellos kjeller.

”Nå var det jo ikke så mye bygge på her” sier Kathrine og spiller et Paparazzi kort og plasserer mafiosoen på det siste ledige feltet rundt bydelen til Paparazzis Pressebyrå. ”Siden hun legger den bevisst mellom 2 svarte mafiosoer blir den ikke fanget” minner Ylva triumferende om. ”Mulig det, men den kan jo fikses på andre måter” smiler Lars Erik og spiller en Fransesca kort. Da kan han snu en hvilken som helst av motstandernes brikker. På den måten snur han mafiosoen Kathrine akkurat plasserte ut og tar samtidig kontroll over området. Ylva spiller et Paprazzi kort og plasserer mafiosoen på punktet ved siden av den eneste gjenværende brikken på den delen brettet. ”Det var jo et ganske aggressivt trekk” kommenterer Remo og spiller ut to Trofaste Tony kort og plasserer ut mafiosoene slik at de vil støtte mafiosoene han tidligere plasserte ut i denne bydelen.

Spillet fortsetter på denne måten til et av lagene har kontroll på 5 områder samtidig.

Oppsummering
Mafia er et godt spill som hviler på noen kjente grunnelementer, men allikevel fremstår som nytt og friskt. Det er hyggelig å se at norske forlag fremdeles tar tak i norskutviklede spillkonsepter og da ikke bare i quiz- og barnespillkategoriene. Spillet er relativt enkelt, men har allikevel nok dybde til at det kan være en interessant utfordring for spillere som ikke er på jakt etter et norsk ”Through the ages”.

En ting som vel kan diskuteres er spillets slogan; ”Hvem er familiens smarteste gangster?”. Dette er ikke et strategisk spill, mye snarere et taktisk spill, og det er altfor mye hell i spillet til at vi tør støtte dette slagordet. Det er svært vanskelig å få kortbaserte spill til å bli utpreget strategiske. Til det er det for mye hell i selve dynamikken med korttrekking. Når dette i tillegg kobles opp mot begrenset antall kort og ikke minst den enorme fordelen spesialkortene her gir, bør en ikke føle seg som mindre begavet om en taper et spill.

Med det sagt, så skal en jo nyttiggjøre seg hell også, så noe planlegging vil bidra til å bringe seieren i land. Men, først og fremst er dette spillet moro, og har såpass kort spilletid at det fort blir en runde til når første runde er over.