Innhold
4 x 21 stammekort (11 jegere og 10 krigere)
15 bøffelkort (6 store og 9 små)
7 bisonpelstyver
4 oversiktskort

Design/Tematikk
Temaet for dette lille og elegante kortspillet er bisonjakt, som vel nærmest må kunne kalles unikt. Det har vært gitt ut noen brettspill med samme tema, men ikke noen kortspill som vi kjenner til. Om en ikke akkurat får følelsen av å være bøffeljeger i midtvesten, så er det gode spilldynamikker her.

Kortene har typisk tegninger av indianere, som helt fine, men det er litt dårlige fargevalg. Spesielt gjelder dette for tallene, som har samme farger som kortene, om enn i litt mørkere toner. Tallene i seg selv er også litt utydelige, som gjør at 1 og 7 primært kan være litt vriene å skille. På den andre typen kort (krigerne) er det kun symboler som forteller hvilke kort som slår dem og hvilke det slår. Disse symbolene er litt fremmede ved i begynnelsen, men en blir fort fortrolig med dem.

Til å være et lite kortspill, er det en del regler å titte igjennom, men de er ryddige og godt skrevet. Det kunne kanskje vært ønskelig med et par eksempler til, men det trengs strengt tatt ikke. Situasjonene en kan komme opp i er godt beskrevet i reglene.

Målsetning
Spillerne prøver å skaffe seg så mange poeng som mulig ved å jakte bøfler og ikke minst ta de andre spillernes kort til fange. Bisonkortene har verdier fra 1 til 13 poeng, mens hvert kort en fanger er verdt 1 poeng.

Regler/Spilldynamikk
Hver spiller har en bunke med 21 kort fordelt på 11 jegere og 10 krigere. Jegerne brukes til å skaffe bøffelkort, mens krigerne brukes til å ta andre spilleres kort til fange.

Spillet går over 3 jaktrunder, hvorav hver jaktrunde består av 2 jaktmarker med to bøffelkort hver og 1 jaktmark med kun ett bøffelkort. I løpet av en jakt spiller spillerne ut 7 kort etter tur. Kortene spilles på den siden av jaktmarkene en sitter på for enkelthets skyld.

Før første jakt velger spillerne ut 8 kort fra bunken av 21, som da skal brukes denne runden. Disse 8 kortene stokkes og spillerne trekker opp 3 kort. Unntaket er spilleren som deler ut, som kun plukker ut 7 kort. Etter hvert utspill, trekker spilleren opp 1 nytt kort fra bunken med de 8 kortene. I siste runde vil alle spillerne med unntak av sistespiller ha 2 kort, og det siste gjenværende kortet legges tilbake til reservebunken.

Ved spillets start legges jaktmarkene opp, og spillerne spiller etter tur 1 kort. En kan spille sine kort til hvilken jaktmark en ønsker, og verdien av jegerkortene legges simpelthen sammen. Spilleren som samlet har den største verdien av jegere rundt en gitt jaktmark sikrer seg bisonkortet med størst verdi, og spilleren med nest høyest verdi tar det andre bisonkortet. Krigerkortene brukes litt annerledes. Rundt her jaktmark kan det i utgangspunktet kun være en enkelt kriger fra en av de tilstedeværende stammene. Om det allerede ligger en kriger ved en jaktmark og en annen spiller ønsker å legge ned en kriger der, blir det umiddelbart en maktdemonstrasjon. Krigerkortene har verdier etter stein, saks, papir – prinsippet. Hvor høvdingen slår alle de andre med unntak av squaw’en som slår høvdingen. De resterende 3 korttypene slår hverandre og alle slår i tillegg squaw’en. Det siste er ikke billedlig og bør ikke oppfattes galt  Det mektigste kortet blir liggende åpent, mens det slåtte kortet blir snudd. På denne måten blir det hele tiden kun liggende 1 åpent krigerkort rundt hver jaktmark. Men, et unntak er mulig; en spiller som allerede har et åpent krigerkort liggende ute, kan beskytte dette ved å legge et nytt over det. Om en annen spiller da ønsker å utfordre på denne jaktmarken, må en først spille et kort som slår den øverste, uten å bli liggende, så dette er å anse som en ofring.

Når spilleren har spilt ut sine 7 kort rundt de 3 jaktmarkene, blir det en scoring. Først teller en opp verdiene av jegerne for hver stamme. Den stammen som samlet sett har høyest verdi totalt på jaktmarkene, blir besøkt av en pelstyv, representert med et kort som gir -10 poeng. Deretter fordeles bisonkortene på hver jaktmark. Stammen med flest poeng rundt den første jaktmarken, plukker opp bisonen med høyest verdi, og den med nest mest plukker det andre kortet. Etter at de tre jaktmarkene er tømt, gjør en opp status for stammemakten for hver jaktmark. Stammen med det åpne kortet ved hver jaktmark tar inn alle kortene som ligger rundt det. Jegerne og krigerne fra de andre stammene blir samlet inn og betraktes som fanger som hver er verdt 1 poeng ved spillets slutt. Kortene fra vinnerstammen får denne tilbake i reservebunken, og kan bruke dem igjen i den påfølgende jakten.

Når dette er gjennomført, legges det opp 3 nye jaktmarker og det hele gjentas.

Typisk spillrunde
På den første jaktmarken ligger det et 7’er og et 9’er kort, 4’er og 12’er på andre jaktmark og et 5’er på den tredje. Spillerne velger så ut sine 8 kort, med unntak av Remo som kun velger 7. Så stokker de bunken med de valgte kortene og trekker opp 3 kort.

Kathrine spiller ut en 8’er jeger til den første jaktmarken. Brad legger ned en 1’er til den andre jaktmarken. Tone legger ned en speider til den andre jaktmarken. Remo spiller en 6’er til den første jaktmarken.

”Det var jo en rolig begynnelse, og siden ingen viste noen interesse for den tredje jaktmarken tror jeg jammen jeg prøver meg der” kommenterer Kathrine og legger ned en 5’er. Brad legger ned en 4’er oppå 1’eren ved den andre jaktmarken. Tone legger så ned en 7’er ved den andre jaktmarken. ”Jeg tror jeg må legge litt press på den første jaktmarken” sier Remo og legger ned en 5’er oppå 6’eren han la ned forrige runde.

Kathrine legger ut en regnmaker ved den andre jaktmarken og det blir umiddelbart en maktdemonstrasjon. Regnmakeren er mektigere enn speideren, så Tone må snu kortet sitt. Brad legger ut en 5’er til den tredje jaktmarken. ”Dette begynner jo å bli vanskelig” mumler Tone før hun legger ut en medisinmann den andre jaktmarken, og slår derved Kathrine regnmaker. Remo legger ned en 4’er ved den samme jaktmarken.

Kathrine legger ned en squaw ved den første jaktmarken. ”Da må jeg nesten blande meg inn litt i maktkampen om den andre jaktmarken” sier Brad og legger ned en speider som gjør at Tone må snu sin medisinmann. ”Ja vel, da må det altså hardere lut til der” mener Tone og legger ned en høvding ved den andre jaktmarken. Dette betyr igjen at Brad må snu sitt speiderkort. Remo legger ut en speider ved den første jaktmarken og Kathrine må snu sin squaw.

Kathrine legger så ned en 1’er ved den tredje jaktmarken. Brad legger ned en regnmaker ved den tredje jaktmarken. ”Da får jeg vel forsette der jeg har investert mest” sier Tone og legger ned en 2’er oppå 7’eren hun har lagt ned tidligere ved den andre jaktmarken. ”Jeg forsvarer speideren min ved den første jaktmarken” forklarer Remo og legger ned en regnmaker oppå speideren. ”Da kan du ikke legge ut flere krigere ved den jaktmarken, Remo” minner Tone om. ”Det er riktig, men om dere vil prøve dere, må dere i så fall ofre først” hevder Remo.

”Nå har dere gjort det skikkelig vrient” sier Kathrine mens hun tenker seg godt om. Så legger hun ned en medisinmann ved den første jaktmarken som da ofres mot at Remo må snu sin regnmaker. Brad legger ned en 8’er oppå sine kort ved den andre jaktmarken. ”Godt du minnet meg på dette med å beskytte” sier Tone og legger ned en squaw over sin høvding ved den andre jaktmark. Remo beskytter sin speider ved den første jaktmarken ved å legge en medisinmann oppå.

”Da er det siste runde i den første jakten” minner Remo om før Kathrine legger ned speider som offer ved den andre jaktmarken, så squawen til Tone blir snudd. ”Da takker jeg for hjelpen, Kathrine” smiler Brad og legger ned en høvding ved andre jaktmark, som da gjør at både denne og Tones må snus. Tone legger ned en 8’er ved den tredje jaktmarken, og Remo en 3’er ved den første jaktmarken.

Remo har da samlet ved alle jaktmarkene lagt ned jegerkort med en verdi til 18, som er mer enn de andre og han mottar da pelstyvkortet (-10 poeng). Ved den første jaktmarken får Remo 9’er bøffelkortet, og Kathrine 7’er kortet, med henholdsvis 14 og Kathrine 8 i jegere. Ved den andre jaktmarken får Brad 12’eren og Tone 4’eren, med henholdsvis 13 og 9 i jegere. Ved den tredje jaktmarken får Tone 5’er bøffelkortet grunnet 8’er jegeren hun spilte til slutt.

Så avsluttes første jakt, ved å se på maktsituasjonen rundt hver jaktmark; Remo vinner alle kortene ved den første jaktmarken, ingen har mest makt ved den andre og ved den tredje vinner Brad.

Da er det bare å legge opp nye jaktmarker, velge kort og gjøre seg klar til en ny jakt.

Oppsummering
Spillet har som beskrevet over to virkelig gode spilldynamikker som passer som hånd i handske. Selv om det er et spill på to nivåer, går det lett og har en vedvarende intensitet. Det er et strategisk spill, som også har sterke taktiske sider uten å bli verken for komplekst eller stillestående.

Ettersom en har relativt god kontroll hvilke kort en selv har/har tilgang til, så blir spillet hovedsakelig en usynlig styrkekamp med antydninger til bløffing og deduksjon om hvilke kort og hvilke utspill motspillerne kan/vil gjøre. Dette skaper stor spenning, og fører som oftest umiddelbart til en ny runde. Et meget godt lite kortspill, som det har vært ufortjent stille rundt.