Nok om det. For de som enda er uinnvidde, kan spillet enkelt nok oppsummeres på følgende måt; en spiller setter opp 4 ”tapper” bak en skjerm, etter en kombinasjon bare den kjenner og her kan det velges fritt blant 6 farger, med eller uten like og med eller uten tomrom. Den andre spilleren skal så i løpet av færrest mulig runder komme frem til løsningen ved å analysere seg frem. Etter hvert forsøk, setter kodemesteren opp markører i fargene svart eller hvit for å gi ledetråder til kodeknekkeren om noen av ”tappene” han har forsøkt seg frem med er riktig satt opp.

I utgangspunktet høres dette kanskje ikke så interessant ut, men i vår ungdom slo vi i hjel mange timer med dette konseptet. Det blir fort en liten besettelse på linje med en del andre hjernebrynere å knekke oppgavene kodemesteren utfordrer en med. Analytiske evner blir skjerpet, og hvis en liker å bruke hodet i sjakk eller lignende så er det her faktisk fremdeles et godt spill.

I vår nylig avholdt prøvekveld med det nyoppståtte Mastermind i ”ny og fresh” utgave, måtte vi jo spille på omgang, og også være kodeknekker annen hver gang. Kathrine koser seg, ihvertfall i begynnelsen, da hun trekker flere paralleller til spillene som førte til et ordentlig brettspillkick for noen år siden. Hun oppdaget da spillprodusenten Gigamic, som har spesialisert seg på slike hjernebryner-spill. Hege har noe mer blandede følelser, men har glede av det ene og alene fordi hun har et velutviklet konkurranseinstinkt. ”Jeg syns dette er ganske moro, jeg!” poengtere Remo, ”men det slites fortere i dag enn tidligere”. Tilgangen på denne typen spill har blitt større, og det kan bli litt statisk over tid. ”Gleden er helt klart større i dag enn tidligere” sier Tore, mens han tenker iherdig over muligheten mot slutten av utfordringen han har fått av Kathrine, og har 2 hvite og 1 svart ”tapp” å jobbe ut ifra.