Richard Borg, som har laget dette spillet, er for oss mest kjent for spill av en helt annen og mer lettvint karakter; Heave Ho og Bluff er gode eksempler. Så det er med en sunn skepsis vi tenker oss han lage et krigsspill. Nå viser det seg ihvertfall at spillet har et lass av gode brikker og figurer. Eneste ankepunkt er vel fargevalget på figurene. Vi forstår at en har ønsket å legge seg tett opp mot originalfargene til uniformsfargene, men det kunne med fordel vært utført med større kontrast. Foruten denne detaljen, er det meste svært så fristende her.

Reglene er litt omstendelige, men relativt enkle. Ha virkeligheten i bakhodet, så forstår en fort at en ikke kan skyte gjennom en skog. Faktisk så bør spillet berømmes for å klare å gjenskape et så pass avansert tema på en så enkel måte. Nå er det selvfølgelig mange ASL-fans som vil vri seg i sine brettspillgraver på østfronten, men det er akkurat for rekrutteringen til slike spill at eksempelvis dette er så viktig. For de fleste mennesker blir ASL altfor både avansert, omstendelig og ikke minst langtekkelig. Dette er ikke tilfelle med Memoir. Her blir det action med en gang, og kritikken forbundet med både terningkast og korttrekking bør kunne stilnes noe om ser med litt andre øyne. Memoir er både en forenkling og samtidig en virkeliggjøring av en krigssituasjon. Selvfølgelig har det mangler, men det er en meget god tilnærming. Hovedsakelig kan disse tilfeldighetsgeneratorene forklares med den særdeles kaotiske tilstanden under et gitt slag. Hvilke ordre når riktige enheter til hvilken tid? Hvilke enheter klarer sine oppdrag i hvilken rekkefølge med hvilke følger?

Selve spillet spilles på et rektangulært brett, hvor landskapet gjenskapes av brikker som legges ut på gitte felter på brettet. Oppå dette igjen plasseres figurene på henholdsvis tysk og alliert side av brettet. Målsetningene er noe forskjellige fra scenario til scenario, men det handler alltid om å skaffe seg en viss mengde poeng først. Disse poengene sikres ved å utslette motstanderens enheter eller innta nøkkelposisjoner på brettet. Scenariene som følger med spillet er bygget opp rundt reelle kamper under og etter igangstigningen i Normandie i 1944. Spillet er sågar gitt ut med støtte fra 60-års minnemarkeringen i Frankrike.

Spillet innholder kun bakkeenheter som infanteri, kavaleri og artilleri. Disse enhetene flyttes rundt på brettet ved hjelp av ordrekort som trekkes tilfeldig fra en bunke. Ettersom selve slagmarken (brettet) er delt inn i 3 soner (venstre flanke, senter og høyre flanke), har også ordrekortene den samme fordelingen. Det finnes altså ordre som gir anledning til å flytte enheter i alle soner samtidig som det finnes ordre som kun gir deg anledning til kun å flytte èn enhet i en sone. ”Det er lite som er så frustrerende som å bli hamret på høyre flanke mens en bare har kort som kan brukes på den venstre!” utbryter en engasjert Kathrine.

Enhetene har naturlig nok forskjellige styrker og svakheter. For det første er enhetene av forskjellige størrelse; infanteri 4, kavaleri 3 og artilleri 2. Størrelsen avgjør hvor mye en gitt enhet tåler. For det andre beveger de seg forskjellig; infanteri 1 eller 2, kavaleri 3 og artilleri 1 felt. Ford et tredje er det forskjell i slagkraft. Dette er innført indirekte gjennom distanse. Kavaleri har ingen svekket slagkraft, men angriper med 3 terninger gjennom 1-3 felter. Infanteriet angriper med 3-1 terninger i henhold til hvor langt unna måler er. Artilleriet angriper med 3 terninger på de to nærmeste feltene, 2 på tredje og fjerde felt, og 1 terning i femte og sjette felt.

Hege og Kathrine er i full gang med Operasjon Cobra, hvor Kathrine som leder for de tyske styrkene skal forsvare de to franske byene Saint-Gilles og Marigny. Begge spilleres mål er å sikre seg 5 poeng. Dette vil si at Hege må utslette 3 enheter i tillegg til å innta byene (eller utslette 5 enheter) og Kathrine må få fjernet 5 enheter. Så langt har Kathrine flyttet sine styrker på sin høyre flanke inn i senter og samtidig skadet 2 av infanterienhetene til Hege. Hege på den andre siden har fått sine kavalerienheter inn i senter i håp om å få avskåret Kathrines styrker i senter fra å nå bort til hennes venstre flanke. Gjennom disse forflytningene har hun samtidig klart å presse 2 infanterienheter til retrett, så skogen foran byen Saint-Gilles er tom.

”Da spiller jeg en knipetangsmanøver, som gjør at jeg kan flytte 2 enheter på hver flanke” sier Hege og legger ut kortet. Deretter flytter hun 2 av infanterienhetene på sin venstre flanke inn i skogen og hekken mot senter, og 1 infanterienhet inn i hekken rett over linjen for senter fra høyre flanke og 1 infanterienhet inn i skogen rett imot hekken foran byen Monreul sur Lozon. I hekken foran byen har Kathrine 2 infanterienheter. ”Nå kan du nå mine enheter i hekken, men siden du akkurat gikk inn i en skog får du ikke angripe” forklarer Kathrine. Enheter som forflytter seg inn i en skog, hekk eller by kan ikke samtidig angripe, så det er riktig. Så avslutter hun runden sin med å trekke ett nytt kort.

”Da spiller jeg ut et angrep i senter, hvor jeg kan forflytte alle enhetene i denne sonen” sier en svært så fornøyd Kathrine. Så flytter hun en infanterienhet inn i den fremre hekken hun måtte gjøre retrett fra tidligere. Deretter flytter hun en kavalerienhet inn i hekkefeltet bakenfor. Så forflyttes nok en infanterienhet i posisjon ved siden av enhet i hekken på streken mellom høyre flanke og senter foran Saint-Gilles. ”Den enheten kan faktisk angripe din enhet i hekken nedenfor, siden den kun flyttet ett felt. Og det vil jeg gjøre” forklarer hun videre. Før hun gjør det flytter hun også en kavalerienhet fra bakre rekker i senter mot venstre flanke. ”Den kunne ha angrepet infanteriet du akkurat flyttet, men det er en skog i veien” sier hun. Så skal angrepet avgjøres. Infanteri kan angripe med 2 terninger når de er 2 felter unna målet. ”Du må fjerne 1 terning til, Kathrine!” sier Hege i det Kathrine vil kaste. ”Mitt infanteri står i en hekk, og er derfor vanskelige å se. Det betyr en terning mindre” forklarer hun. Kathrine kaster den ene terningen, som blir en håndgranat. ”Da mistet den enheten ett liv” sier hun fornøyd, mens Hege fjerne en av figurene fra enheten som akkurat ble skadet. Angrepsterningene har 5 forskjellige tegn på seg (2x infanteri, tank, håndgranat, flagg og stjerne). For at et angrep skal gi skade, må symbolene som vises være av samme type som målet en angriper. Hvis ikke er det en bom. Unntakene er håndgranat som er en treff uansett målets enhetstype. Flagg gir ikke skade, men gjør at enheten må gjøre retrett ett felt bakover. Om en enhet ikke kan gjøre retrett fordi den er omringet eller står på bakerste felt blir det skade i stedet. Kathrine avslutter runden med å trekke ett nytt kort.

”Da gjør jeg litt rekognosering på høyre flanke, og får se på de to øverste kortene og velge når jeg skal trekke igjen” sier Hege. Hun flytter ingen av enheten på den høyre flanken, men velger å angripe Kathrines enheter i hekken foran Monreol med infanteriet hun flyttet inn i skogen i forrige runde. ”Det blir det samme som for Kathrine – 1 terning” sier Tore. Hege kaster en tank, så det blir ingen skade, før hun trekker et kort.

”Jammen godt det ikke kom et stort angrep i senter nå” smiler Kathrine fra øre til øre, ”jeg skal nemlig forbedre posisjonene mine og spiller Dig-in”. Hun kan da fritt velge 4 enheter som alle får sandsekker rundt posisjonene sine. Disse sandsekkene senker angrep med en terning og ikke minst at en kan neglisjere ett flagg. Alle de 4 enhetene som får sandsekker er allerede i hekker, så de kan på denne måten ikke angripes med flere enn 1 terning uansett hvem som gjør angrepet for tiden fremover.

”Dette blir jo helt håpløst! Jeg hadde jo et mye bedre utgangspunkt enn deg, men jeg får jo ikke kort for sentersonen” sier en oppgitt Hege, mens hun spiller ut et angrep med 3 enheter på venstre flanke. Hun flytter deretter 3 enheter fra skogen på midtstreken mellom midtsonene og venstreflanke ut mot venstre kant av brettet og byen Hebecrevon.

”Jasså, skal du gå rundt høyreflanken min nå? Kanskje ikke så mye å bry seg om enda… Jeg spiller skuddveksling” sier Kathrine. Hun kan da velge 4 enheter som ikke står inntil noen fiendtlig enhet og angripe med disse med 1 ekstra terning. Hun velger enheten som angrep i forrige runde til å angripe samme mål. ”Da kaster jeg 2 terninger nå da” sier hun og får en treff og en bom. Heges infanteri har nå kun 1 figur igjen, etter å ha tatt imot skade 3 ganger.

Deretter angriper infanteriet i hekken på midten av brettet kavaleriet rett foran seg. Det er 1 felt i mellom, så det er i utgangspunktet 2 terninger. Men siden hun har kortet kaster hun med 3 og får en treff.

Så angriper kavaleriet infanteriet Hege gikk inn i hekken på sentersonen med tidligere. ”Det er 2 felter mellom angriper og målet, men kavaleri får ingen distansereduksjon, så det er 4 terninger. Men det blir fremdeles trekk fordi målet står i en hekk, så da kaster jeg med 3 terninger” sier Kathrine og får 2 treff og et flagg. Hege må først fjerne 2 figurer fra enheten sin før hun deretter må flytte enheten et felt bakover. ”Den satt tenker, jeg!” roper Kathrine.

Sluttlig angriper hun med det ene infanteriet Hege infanteriet i skogen på venstre flanke. Hun får da kaste med 2 terninger og bommer med begge. ”Endelig litt flaks i det minste” puster Hege lettet ut.

Vi forlater Hege og Kathrines kamp her. Det er selvfølgelig mange andre detaljer i spillet; fjelltopper, skråninger, sand, tankfeller, piggtråd etc. Disse er meget godt forklarte og det er intet problem å forstå bruken eller effekten av dem. Alle landskapsbrikker og deres brikker er samtidig trykket opp på et eget kort som ligger fremme gjennom spillet. Begge spillere kan da bruke disse som oppslagsverk under spillets gang. Det viktigste en må huske er hvordan enhetene kan bevege seg og med hva de angriper i utgangspunktet så er det bare å legge til eller trekke fra terninger ettersom terreng og kort sier det. Med andre ord svært enkelt prinsipp. Vårt største diskusjonstema har av og til vært om skuddlinjen skal sees slik eller slik.

Alt i alt er dette et meget godt introduksjonsspill til de tyngre strategispillene som typisk er krigsspill på den ene eller andre måten. Spillet er mye enklere enn de klassiske Avalon Hill spillene fra 80-tallet, og det gjør at det letter både å sette i gang og ikke minst gjennomføre et spill eller kanskje til og med 2 i løpet av kvelden. Naturlig nok har dette gått utover noe, men Memoir vinner mer enn det taper i denne sammenhengen. Kanskje det største ankepunktet med spillet er at det kanskje burde ha vært litt flere enhetstyper med. På den andre siden er det jo akkurat den veien som fører til at en fort har reglepermene til ASL å forholde seg til…