Temaet er hentet fra gammel gresk mytologi som omhandler et monster kong Minos på Kreta hadde i fangenskap i en labyrint. Monsteret var et vesen med oksehode og menneskekropp, og er blitt omtalt som Minotaur i moderne tid, noe som da betyr Minos okse. I dagens fantasylitteratur og spill har dette monsteret blitt til en egen rase, som altså er oksemennesker.

I LEGOs spillversjon av den mytologiske fabelen bygges først labyrinten, og Minotaur plasseres i midten av brettet. Labyrinten består av grønne vegger, som ikke kan flyttes, og noen få grå som er flyttbare. Hver spiller får 3 brikker, og målet deres er å få 2 eller 1 av dem til pyramiden i senter av brettet, avhengig av hvor mange spillere det er. Brikken starter langs inngangene til labyrinten, og forflyttes etter terningkast. Terningkastet kan gjøre at en får flytte en av brikkene sine 3,4,5 eller 6 felter fremover. Eller terningkastet gir anledning til å flytte en vegg eller å måtte flytte Minotauren. Minotauren flytter inntil 8 felter, og om den havner på samme felt som en brikke, må denne brikken flyttes tilbake til start. Veggene kan flyttes så de sperrer for både andre spillere og ikke minst Minotauren.

Altså er spilldynamikken den mer enn kjente kast-terning-og-flytt tanken, som de fleste forbinder med både Ludo og Stigespillet. Så for de aller fleste, også barn, vil spillet oppleves som noe kjent og det gjør det lett å komme i gang med.

Komponentene er det lite å utsette på, da dette er rene LEGO-brikker, og reglene er godt skrevet. Reglene inneholder også noe forslag på spillvarianter.

Den største innsigelsen mot spillet er at spilldynamikken nærmest er oppbrukt, men grunnet de små endringene som gjør at en kan flytte Minotauren eller veggene, gir det i det minste den lille vrien som må til. Og, det kan være litt vrient å holde orden på tellingen når en skal flytte da brikkene kun dekker 1 dott. Barn kan ofte være litt ivrige og ikke minst uvørne, og da kan det være litt vanskelig å huske hvor brikken stod om en må telle på nytt.

Men, Minotaurus fungerer for barna, og det gir ihvertfall spillerne et snev av taktiske valg. Hvilken brikke skal jeg flytte? Hvilken vegg? Hvor skal jeg ”angripe” med Mintauren? Ikke noe dypt, på noen som helst måte, men det kan være artig – eller frustrerende når alle barna plutselig samarbeider om å ”ta onkel”…