Spillet kommer i en svært så hendig plastboks, som er ypperlig for stranda, båtturen, teltturen eller hva en nå skulle finne på. ”Det skulle ikke overraske meg om halve jaktlaget sitter med en sånn boks til høsten” flirer Tore.

Når lokket tas av viser det seg at Monopol er blitt et terningspill, som inneholder 11 terninger, et plasseringsbrett, blokk som er festet i lokket og selve boksen kan brukes som kastebolle. ”Dette er rett og slett så kompakt at det er genialt” stemmer Kathrine i. Alle komponenter i bra kvalitet, kanskje med unntak av et mulig problem; plasseringsbrettet har ingen beskyttelse på undersiden, og da blir pappen liggende litt sårbar for mulig fuktighet. ”Ingen ting er perfekt, Remo, så slutt å syt” motargumenterer Hege.

Reglene er enkle og ryddig satt opp. Spilldynamikken er ikke ny, de har lånt mye fra Yahtzee konkurrenten 10 000. En starter med 10 terninger og samler opp til serier på plasseringsbrettet. Brettet er en tilpasning av Monopol, hvor en har serier på 2 og 3 fargemuligheter. I tillegg er det noen spesialfelter og 3 politifelter. Det er nemlig 3 terninger som ikke er så bra, og de har 2 sider med politimenn, og er ellers blanke. Om en spiller får 3 politimenn, blir en sendt umiddelbart i fengsel, som i dette tilfellet vil si at turen er over, og alt en har samlet til nå blir tapt. De forskjellige fargene en prøver å samle, gir forskjellig mengde poeng. Så hele spillet blir ganske likt åpningen i terningspillet 10 000.

Hege åpner vårt spill, og kaster alle 10 terningene; 1×50, 2×150, 1xTog, 2×250 og 1×300. Og alle polititerningene kommer opp blanke. Hun tar vare på de 2×250 og 1×300.
Så samler hun terningene og kaster igjen; 1×50, 1×100, 1×150, 1xTog, 2xBlanke og 1xStart. Startterningen gir henne umiddelbart 200 poeng, som noteres ned og beholdes uavhengig av om hun blir arrestert eller ikke. ”Du har jo bra flaks, to kast og ingen politi” mumler Kathrine, før Hege kaster igjen.
Da blir det; 1xPoliti, 1×150, 1×100, 1×200, 2xBlank og ikke minst 1x?. Spørsmålstegnet fungerer som joker, så Hege plasserer den umiddelbart sammen med de 2×250 terningene på brettet og fullfører på den måte den røde serien. ”Da har du rett til å kaste hotellterningen i tillegg” minner Tore om.
Hun tar den med og kaster de resterende terningene; 1×100, 1xElektriker, 1xTog, 1xPoliti, 1xBlank og hotellterningen viser 1 hus. Hun får da 1 av de 4 husene, som kjent fra Monopol. ”Da gir jeg meg. Vil ikke tape alle disse poengene” sier Hege, og begynner å telle opp. Den fulle røde serien gir 2200, den ene gule 300 og huset 1000, som sammen gir 4500 poeng.

Poengene noteres og den som først når 15000 poeng vinner.

Spilldynamikken er helt klart hentet fra nevnte 10 000, men tilpasningen til Monopol er snedig gjennomført og en kjenner faktisk igjen elementene. Både fengsling, fargevalgene, passering av start og husene gir ingen tvil om hvilket spill en spiller. For de som ikke liker terningspill, vil dette naturlig nok bli en skuffelse, men som en ny versjon av noe kjent fra to verdener er det nærmest uovertruffent. Bare ikke forvent noen stor utfordring.