Men først et lite hjertesukk. Dessverre nyter dette spillet liten respekt blant dagens brettspillentusiaster. Monopol blir beskyldt for å være for flakspreget. Riktignok finnes det mange mer engasjerende, morsomme og utfordrende spill, men ingen er tjent med å slakte dette spillet. Monopol et spill som hele familien kan være med på, og ved siden av Ludo er viktig for rekrutteringen av nye spillentusiaster.

Vi våger også påstanden at Monopol ofte spilles feil, og at mange derfor dømmer på feil grunnlag. Få, om noen, spill har så mange "husregler" som Monopol, og en presisering av de viktigste reglene kan være på sin plass; Hvis en deltager ikke ønsker å kjøpe en eiendom skal denne auksjonere bort til høystbydende, alle kan delta og det er ingen minstepris. Videre, er banken tom for hus eller hotell, må man vente til en deltager returnere eller selger tilbake til banken. Hvis flere ønsker å kjøpe flere hus/hotell enn det banken har, så skal disse selges på auksjon. Penger kan kun lånes av banken, og da kun ved pantsetting. Det er ikke lov å låne av andre deltagere!

Er du en av de som synes Monopol fremdeles er for lett, finnes det en mengde "offisielle" regelendringer og tillegg på Internett som gjør spillet vanskeligere og mindre forutsigbart.

Kanskje er ikke Monopol blant våre største favoritter, men det er med entusiasme vi gyver løs på en gammel kjenning. I et forsøk på psyke ut de andre påstår Remo at han en gang knuste Petter Stordalen i Monopol, en historie de andre tror akkurat sååå mye på. Det er ikke mange som ikke har prøvd Monopol, og spillet er ganske enkelt å skjønne. Kort fortalt handler det om å investere 10.000 kroner gjennom kjøp av verksted, rederier og gater, og ikke minst å øke verdien av eiendomsstrøk ved å bygge hus og hotell. Du øker kapitalen din ved å kreve leie når noen lander på dine eiendommer. Målet er å slå de andre konkurs og selv sitt igjen med alle pengene.

Det mumles tidlig om Rådhusplassen og Ullevål Hageby, de dyreste og kanskje mest ettertraktede gatene på brettet. I Monopol kan det være en fordel å begynne, og testpanelet prøver derfor en variant fra R. Wayne Schmittberger sin bok "New Rules for Classic Games", nemlig å auksjonere bort startrekkefølgen. Tore kliner til med 2500 for å begynne, Hege får med 1000 starte som nummer 2, mens gjerrigknarkene Kathrine og Remo nekter å by og kaster dermed terning om de to siste startene. Både Tore og Hege forsaker veier de lander på i påvente av gater på siste del av brettet, de dyreste eiendommene. Kathrine får dermed kjøpt både Grensen og Ringgaten fra den oransje serien, samt redieriene Den Norske Amerikalinjen og Bergenske Dampskibselskap på billigsalg. Remo på sin side får på den første runden sikret seg både Bygdøy allé og Skarpsno fra den røde serien, samt Aker Mek og Nylands Verksted på samme måten.

Når Hege endelig får kloa i Ullevål Hageby har hun bare råd til 2 hus. Remo og Kathrine har både kjøpt billig og smart på auksjon, og samtidig konsentrert seg om de rimeligere områdene. Det tar derfor ikke lang tid før hele veien fra Nedre Slottsgate (mørkerød serie) til Torggaten (gul serie) er tettbygd med hoteller. Ingen er (som vanlig) interessert i de aller billigste gaten på første fjerdedel av brettet.

Tore må i et siste forsøk by alt han har for å kjøpe Trosterudvegen som han mangler for å få en komplett grønn serie. Men det viser seg fort at det lønner seg å være både lur og litt møysom med pengene. En stund ser det ut som om Hege er den som først går konkurs, men får inn livsviktig cash da Remo gjøre et ikke-planlagt stopp på Rådhusplassen hvor hun nå har rukket å bygge 3 hus.

I stedet er det noen kjappe besøk hos Kathrine, som nå eier alle rederiene, har hotell på Ringgaten og konsekvent omtaler seg selv i tredjeperson som Madam Thon, som blir den endelige årsaken til at Tore først må ta turen til Skifteretten. Hege ryker uansett noen runder senere etter et ulykksalig dobbeltkast som resulterer i besøk hos både Kathrine og Remo på samme runden!

Igjen sitter de to blaserte hotelleierne Kathrine og Remo. Som en skjebnens ironi taper til slutt Remo etter nok en gang å ha havnet på Rådhusplassen, nå med hotell og Kathrine som eier.

Ok, så skal vi innrømme at det er andre spill som er bedre, men det betyr ikke at Monopol er kjedelig eller dårlig. Vi hadde det ganske moro underveis selv om det kan bli litt hett under auksjonene. Tror allikevel at spillet blir liggende til neste gang nevøen kommer på besøk, eller til egne barn er blitt tenåringer. For Monopol er fremdeles et bra familiespill!