Til forskjell fra de fleste andre kunnskapsspill er dette kun basert på musikk, og det har brettdeler som deles ut til den enkelte spiller. Litt uvant med hvert vårt brett, men det er en bagatell. Ellers er det også litt alternativ fremflytting; en bruker 2 terninger, men den ene har de 6 kategoriene på seg, og den andre har bare L og R på seg.

Poenget er at du begynner på første felt i en trekant som peker vekk fra deg, og kaster terningene. Den hvite kategoriterningen forteller deg selvfølgelig hvilket spørsmål du skal få, og den andre terningen forteller om du må bevege deg til høyre eller venstre for feltet du står på. For så vidt en interessant vri på forflytningen.

Spørsmålskategoriene er hentet fra følgende deler av musikkverden; Rock’n’roll, Country & Western, Jazz/R&B, Tekstgåter, konkrete Utøver spørsmål.

Tore starter spillet, og må besvare et C&W spørsmål som nok er ganske vrient for de fleste nordmenn; ”Hva solgte Steve Ripley, fra the Tractors, for å få penger til sin første gitar?”. Tore ser dumt på Hege, som bare kan si at hun verken kjenner til Steve Ripley eller hva han solgte.

”Hvis dette er nivået på spørsmålene, så kommer vi ikke til å spille dette særlig ofte” utbryter Kathrine, når Remo spør henne om ”Hvem var det ”the Hush puppies” backet”? ”Har aldri hørt om the Hush Puppies eller Ferlin Husky, jeg” kommenterer hun mens Remo bare må innrømme at han også var totalt blank her.

Remo stryker river seg i det lille håret han har igjen, når han får spørsmål om ”Hvilken stat i USA Bennie Moton var en storbandleder på 20-tallet”? ”Hvem i all verden vet sånt i Norge, da”! Sier Remo oppgitt.

”Nå, Hege, får du i hvert fall spørsmål om en artist vi kjenner til; Sade”. Kommenterer Tore og spør Hege ”Hvor kroner Sade sin kjærlighet i sangen ”Your love is king”? ”I hjertet selvfølgelig”! Kommer det fra Hege, mens vi andre måper. ”Det kan du ikke ane” sier Tore, og påpeker at de ikke har noen Sadeplater i cd-samlingen. ”Nei, men hvor skal hun ellers gjøre det”? Svarer Hege.

Som et kunnskapsspill for spesielt interesserte, er det for vidtfavnende. Selv om en har stor musikkinteresse, er det sjelden man har et forhold til alt fra 20-talls jazz til Metallica-tekster. Når et spill som det her skal engasjere, må ikke vanskelighetsgraden bli for stor. Da er det bedre å dele opp i flere spill; 1 for jazz, 1 for rock etc. Vi vet selvfølgelig at det motsatte har vært argumentert med på disse sidene før (les Jackpot), men det er en vrient balansegang mellom å finne en kurant vanskelighetsgrad mellom så vidt forskjellige kategorier.