Utgiveren av dette spillet har også tidligere vunnet SdJ med innovative spilldesign, senest med Villa Paletti for ikke så lenge siden. Da skulle en fjerne brikker fra et mystisk utseende tårn, og denne gangen skal en plukke opp edelstener med kano fra en bevegelig elv.

Selve spillebrettet plasseres oppå spillesken og skaper på denne måten en ende hvor elven renner over stupet. I senter av brettet er de en bane hvor de gjennomsiktige elvebrikkene plasseres. I tillegg er det 5 ”rom” hvor edelstenene plasseres. Ved siden av dette er det 10 kanoer og 5 sett med ”kort”. Alt i glimrende kvalitet, og med et meget gjennomført design.

Reglene er egentlig ganske greie og fornuftige, men kanskje litt omstendelig skrevet. Prøver en å se for seg en reell situasjon hvor en padler opp og ned en elv, blir de straks klarere.

Spillteknisk er dette ganske intuitivt, men har faktisk ganske mange regler i forbindelse med forflytning. I all hovedsak kan en si at kanoene flyttes oppå elvebrikkene, med mål om å nå stedene de kan plukke opp edelstener. Så skal edelstenene fraktes tilbake til mållinjen. Denne flyttingen gjøres ved hjelp av ”kortene” spillerne har på hånden. Når en spiller har samlet 4 like, 5 forskjellige eller 7 vilkårlige edelstener, har denne vunnet. Men, det er jo selvfølgelig en vri her. Elven beveger seg jo også, og dette skjer ved at en skyver nye elvebrikker inn på brettet og derved forskyver de som allerede er der nedover mot stupet. Og ettersom kanoene står på elvebrikkene risikerer de å bli med over stupet og forsvinne i dypet. Brettet har også naturligvis en landtunge som deler elven i 2 rett før stupet og 2 av edelstentypene er plassert der. Spillet blir på denne måten et ”frykt eller våg” spill, hvor risikovurdering er et vesentlig element.

Siste element i spillet er været, som selvfølgelig påvirker elvens hastighet. Dette gjøres via en snedig mekanisme. Det er et 4 felts område på brettet som indikerer været, og det går fra +2 til -1. Værforholdene endres i takt med spillernes ene spesialkort – skyen. Når en spiller legger ned dette kortet skal han/hun flytte skymarkøren på værfeltet et hakk i valgfri retning (så fremt den ikke ligger på en av endene). Etter at alle spillerne har utført sine handlinger forflyttes elven med det antall brikker som tilsvarer det kortet med lavest verdi som ble spilt inkludert eventuelle værmodifikasjoner.

”Da kan vi vel bare gå i gang. Det er et par andre detaljer, men de kan vi ta underveis” mener Remo, og setter opp spillet. ”Da må vi alle velge et kort hver som dere holder skjult til det er deres tur” kommenterer Kathrine og legger opp det første kortet sitt. Hun valgte kortet som sier seks, flytter fire felt og plukker en hvit edelsten, som koster to bevegelsespunkt å gjøre.

Ylva er neste ut i elven, hun har valgt kort med verdi tre og flytter begge kanoene sine til feltet utenfor de lilla edelstenene. ”Du kan ikke flytte begge kanoene nå, du må vente til neste omgang med å flytte den andre” forteller Lars Erik. ”Å søren å, da skulle jeg sikkert valgt noe annet” svarer Ylva. ”Reglen er at hvis du har begge kanoene i land, kan du kun flytte en av dem ut på elven. Ellers kan du flytte begge” utdyper Remo

”Jeg tror ikke det gjør så mye” sier Lars Erik, som selv valgte kortet med verdi fem og som velger å flytte alle feltene frem til de gule edelstenene.

Remo er sistemann i runden med sin femmer. ”Jeg synes du valgte bra, Ylva” forteller han og flytter til samme felt og tar en lilla edelsten.

Til slutt i hver runde skal elven flyttes. Laveste verdien som ble spilt ut var tre og elven flytter seg derfor tre, og har ingen modifikasjon siden værbrikken starter på 0. Remo dytter derfor en ny elvebrikke inn fra toppen av elven tre ganger, men ingen er nærme nok til at det blir noen fare.

Ylva er starteren den neste runden. ”Nå kan jeg bruke den andre kanoen, ikke sant?” spør Ylva. ”Kjør i vei, Ylva” svarer Lars Erik. Ylva legger ut en femmer, den ene kanoen ble flyttet til de blå stenene, så hun tar en sten derifra og flytter oppover elven tre felter. Den andre kanoen flyttes ut på elven og nedover tre felter, stopper ved de lilla stenene og plukker opp en sten.

”Jeg ble litt redd, det var på grensen til at jeg falt over kanten” kommenter Lars Erik og snur kortet sitt med verdi fire. Han landet ved de rosa stenene, da elven beveget seg, og reiser oppover elven igjen med de siste to bevegelsespoengene. Den andre kanoen blir satt på vannet og beveger seg fire felter nedover elven.

Remo har valgt to, og flytter den ene kanoen med edelstenen oppover og den andre nedover to felter.

Kathrine er sistemann i denne runden, og flytter kanoen med edelsten fem oppover. Deretter sjøsetter hun den andre og flytter den tre steg nedover elven, for så å stoppe og plukke opp en lilla sten. ”Søren, nå kom jeg akkurat ikke i mål” sier hun

Elven flytter seg to nedover siden Remo spilte ut det laveste kortet, og ingen falt utenfor fossen denne gangen heller.

Lars Erik er førstemann, og har valgt kortet med verdi tre. ”Jeg føler jeg lever litt på kanten av elven her” forteller Lars Erik. ”Jeg velger å stjele litt på veien!” smiler han. Den ene kanoen har en edelsten i som han flytter oppover elven, den andre er tom, men følger etter og lander på feltet der Kathrine har sin kano med en edelsten i. ”Takk skal du ha, Kathrine” smiler Lars Erik. For å stjele må kun padle oppover elven og lande på feltet som man stjeler fra uten å ha noen bevegelsespoeng igjen.

Remo har valgt tre, og flytter den nederste kanoen som har en sten tre felter opp til den står utenfor de lilla stenene. Den andre stod ved de hvite, han plukker opp en sten og har dermed bare ett bevegelsespoeng igjen. ”Her blir det trangt om plassen” kommenterer han og lander på feltet med den ene kanoen til Kathrine, begge til Lars Erik og den andre som han har selv.

”Jeg trodde jeg skulle være heldigere og komme meg i mål med en edelsten” sutrer Kathrine. Hun har også spilt opp en treer. ”Her kommer jeg ikke langt” sier hun. Hun plukker opp en lilla sten og flytter et felt oppover. Den andre kanoen ble drevet ned til de gule stenene, den har allerede en sten i og blir derfor flyttet tre felter oppover.

”Jeg vil bare opp på stranden med edelstenene mine” forteller Ylva som legger opp en sekser og flytter begge kanoene inn med edelstener.

Elven beveger seg tre felt etter det lavest utspilte kortet i siste runde. ”Ja da drev vi fort nedover igjen da, flaks at ingen av oss har gått utenfor” sier Lars Erik. Han og Remo er utenfor de blå stenene og Kathrine endte ved de gule stenene.

”Reddes det som reddes kan” kommenterer Remo og legger ut en sekser og får begge kanoene i land med to edelstener.

”Hadde jeg vært like heldig kunne jeg også kommet dit” svarer Kathrine som har brukt opp sine høyeste kort og har bare fire som høyeste og kommer dessverre akkurat ikke i mål.

”Det er vel egentlig ingen overraskelse hva jeg spiller ut nå” kommenterer Ylva og legger opp spillets første sky, hun flytter skymarkøren til +1. Det betyr at når elven beveger på seg igjen vil det bli lagt til en ekstra bevegelse til elven.

”Godt jeg hadde denne til gode” sier Lars Erik og gjør som Remo, legger opp en sekser og flytter akkurat inn i mål.

”Ja da er det bare for elven å forflytte seg igjen” småflirer Ylva og tar flyttbrikkene begjærlig. ”Det blir vel fem det Kathrine? Det var jo du som la ut det laveste kortet med fire og så er det litt ekstra vind så det blir det til sammen fem” forteller Ylva. ”Ja, her gjør jeg det bra” svarer Kathrine der hun nærmer seg Niagarafallene.

Niagara har et svært interessant og innbydende utseende, spesielt grunnet den veldig originale spilldynamikken. Og som et familiespill tilfredsstiller det nok mange. Spillet er naturlig og tar for seg et pirrende tema, og er enkelt å spille etter at en har kommet seg gjennom litt omstendelige regler. Vi opplevde også at det ble en del mønstre som gjentok seg ganske ofte, og det kan kanskje være et tankekors.