”Hva mener du med det?” spør Ylva, når Kathrine begynner å forklare reglene. ”Jo, dette er mer et stikk-tagnings spill, med det unntaket av vi tar inn ett og ett kort” prøver Kathrine å forklare. Spillet består av 60 spillkort fordelt på 4 farger som igjen har en nummerserie fra 1-10 og i tillegg 3 minuskort, 1 doblingskort og 1 ikke-bønne-kort. Hver spiller prøver å score flest mulig poeng etter hver runde, ved å legge sammen poengene for hver farge. Typisk er det her bare å legge sammen kortverdiene og ta hensyn til spesialkortene som eksempelvis kan gjøre fargen negativ eller doble summen. Ikke-bønne-kortet kansellerer hele fargen for spilleren som har det, så det er normalt et kort en ikke er så interessert i.

Alle kortene deles ut og, Ylva åpner spillet med å legge ned en rød 3’er. Så plasserer hun bønnebrikken oppå for å markere at det var det første kortet som ble lagt ut og at hun har førstevalget når de andre også har lagt. Dernest legger resten av spillerne ned et kort hver med billedsiden ned. Når alle har bestemt seg for et kort snus de samtidig. Remo har lagt ned et gult minuskort, Kathrine en grønn 2’er, og Lars Erik et blått ikke-bønne-kort. ”Siden jeg ikke kan ta opp mitt eget kort, så tar jeg 2’ern til Kathrine” sier Ylva. ”Siden hun tok mitt kort, får jeg velge som nestemann” mumler Kathrine. ”Ja, men du kan ikke ta kortet med bønnebrikken. Det kortet er forbeholdt sistemann” utdyper Remo. ”Akkurat. Så jeg kan velge mellom pest og kolera som vanlig. Da får det bli kolera – kortet ditt Remo” fortsetter Kathrine. ”Væresågod. Det var jo noe dritt, for da må jeg ta Lars Erik sitt og han får 3’ern til Ylva” sier Remo. ”Riktig” sier Lars Erik, og fordeler kortene.

Siden Lars Erik fikk kortet med bønnebrikken er det han som starter neste runde, og han legger ned et rødt minuskort, som han plasserer bønnen på. Etter at alle har bestemt seg snus kortene til de andre, og viser seg å være; Ylva – rød 7’er, Kathrine – grønn 4’er og Remo – rød 8’er. ”Bra folkens! Da plukker jeg inn Remos 8’er. Takk” gliser han til Remo. ”Ok, for meg for jeg tar Ylvas 7’er” parerer Remo. ”Da må jeg ta inn Kathrines 4’er og hun får Lars’ minuskort” sier Ylva.

Etter et alle kortene har vært spilt er det scoring, og spillerne teller opp poengene i hver farge og noterer totalscoren sin. Så stokkes og deles det ut på nytt. Spillet går over 3 omganger, og spilleren som da har flest poeng har vunnet.

Dette spillet skiller seg litt fra resten av bønnespillene som stort sett er basert rundt en form for forhandlingsmekanisme. Nicht die Bohne er nærmere Spardame enn, hvor det å få tatt inn de riktige kortene og ligge unne de skadene er av største viktighet. Interessant i så måte er minuskortene, som faktisk følger normale matematikkregler; har du ett i en farge regnes denne fargen som minuspoeng. Har du derimot 2 minuskort gir den samme fargen plusspoeng! Spillet gir stort rom for de taktiske evnene, ikke bare i forhold til hvilke kort som bør tas inn og så videre, men like mye hvilke kort en legger ut. Disse skal fungere som enten avskrekkere eller lokkere avhengig av om en ønsker å velge kort sent eller tidlig i runden.

Det er et frustrerende, men meget artig spill som har gått hjem oss de fleste rundt oss. Ikke et spill for hele kvelden, men for et par runder – helt glimrende!