”Esken design passer godt til navnet” sier Lars Erik. På eskens lokk er det avbildet en djevel på rød og svart bakgrunn. Det var sikkert ingen spøk å være selger av dette spillet i pietistiske USA i 1973. ”Av den grunn tenkte jeg det kunne være et interessant bidrag til samlingen” sier Remo. ”Ja, eskedesignet passer vel bedre inn i en sjappe for goth-klær” sier Kathrine. Er så innholdet like spenstig? Nei dessverre, det viser seg å inneholde en vanlig kortstokk, 4 kortholdere, 4 sett med budkort og en scoringsblokk. Alt av rimelig kvalitet, men kjip etter dagens standard. ”Men pent brukt er det i hvert fall, Remo” sier Ylva.

Spillet foregår over tretten runder hvor målet er å score så mange poeng som mulig. Poengene scores etter hvilken grad en oppnår budet på hvor mange stikk en skal ta hver runde. Litt annerledes enn de fleste andre lignende kortspill, da en i første runde kun har et kort, i andre runde 2 osv. Klarer en budet får en ti poeng pluss antall stikk en tok og klarer en ikke budet får man ingenting. Det spilles også med trumf, som avgjøres ved at øverste kort i restbunken blir snudd.

Ylva deler ut et kort til hver og snur trumfen, som viser hjerter. Spillerne ser på hvert sitt kort, og finner deretter frem sitt budkort som de plasserer i budholdern. Når alle har satt sitt bud skjult, snus alle holderne samtidig. Remo åpner, og han er den eneste som tror han vil ta et stikk. Alle snur opp sitt kort og fordi en må følge farge som normalt i kortspill, tar han stikket med sin kløverti. Lars Erik hadde ruterfire, Kathrine ruterkonge og Ylva kløvertre. Remo klarte sitt bud og får 10 poeng og stikket, til sammen 11 poeng. De tre andre klarte også sine bud, men siden det var 0, får de bare 5 poeng pluss antall mulige stikk i runden og noterer derfor 6 poeng hver.

Kortene samles inn og stokkes på nytt. Remo deler ut to kort til hver. Hjerter er trumf igjen. Lars Erik starter. ”Dette kan bli interessant” sier han, når det viser seg at alle tror de skal ta et stikk. Så spiller han ut kløverkonge, Kathrine føler opp med kløverdame, Ylva med kløveråtte. ”Så fint” sier Remo og spiller ut en hjertertre, og tar stikket.

Remo spiller deretter ut sitt andre kort, som er en ruterseks. Lars Erik ruterti. ”Denne slår dere ikke” sier Kathrine og spiller ut et hjerteress. ”Det var surt” sier Ylva og legger ut hjerterknekt. ”Det er godt vi redder familiens ære” sier Remo, mens både han og Kathrine noterer 11 poeng.

Lars Erik samler inn kortene, stokker de og deler ut 3 kort til hver, spar blir nå trumf. Kathrine har meldt ett stikk, Ylva det samme, Remo ingen og Lars Erik to.

Kathrine åpner med sparess, Ylva spar to, Remo hjerteress og Tore kløverni, og hun tar dermed stikket.

Kathrine legger ut sitt andre kort, en kløverto, Ylva hjerterdame. ”Å nei, nå lar du meg ikke få stikket Lars Erik” sier Remo, og spiller ut kløvertre. ”Neida” sier han og tar stikket med kløverkongen.

Tredje og siste runde i omgangen starter Lars Erik med å legge ut ruterdame, Kathrine en ruterfire, ”Det blir mitt!” sier Ylva og klinker ned sparseks. ”Den er grei” sier Remo som legger ned hjertertre. Kathrine klarte sitt bud på et stikk og mottar 11 poeng, det samme gjør Hege. Mens Remo får 5 pluss tre poeng som blir totalt 8. Tore klarte ikke sitt bud og får dermed ingen poeng.

Spillet fortsetter på denne måten til man har spilt siste runde med tretten kort uten trumf.

På esken står det at spillet krever mer ferdigheter enn spardam, er mer utfordrende enn bridge og mer moro enn poker. Dette er vel å ta noe i! Men når det er sagt, så er det vel helt på linje med amerikaner. Og derfor var det et hyggelig bekjentskap om enn ikke en klassiker.