Dette er altså bygget opp rundt en ide utviklet av Øistein Kristiansen, som har vært en tv personlighet i Asia under navnet Einstein Kristiansen med tegning og maling som spesiale. Øisteins meritter på den internasjonale scene er imponerende, og han har de siste par årene tatt seg bryet verdt å få i gang ”butikken” her til lands også.

Det er ingen tvil om at dette tegnespillet skulle fylle et hull i markedet, da det merkelig nok ikke finnes særlig mange andre som dekker det. Merkelig nok, da de fleste vel har erfart barns glede over å tegne og male…

Uansett, så er dette et spill hvor kreativitet står i sentrum og det strengt tatt egentlig ikke er noen form for konkurranse. Ihvertfall ikke en tegnekonkurranse, heldigvis.

Det er 2 kortbunker i spillet; tegnekort og figurkort. Før spillet starter stokkes bunkene hver for seg. Så får hver spiller 11 figurkort, som legges med billedsiden ned foran spilleren. Dernest får spillerne et ark, og tegner en grunnfigur (som det er vist mange eksempler på). Så velges en startspiller og en er i gang.

På brettet er det 30 mer eller mindre gjenkjennbare dyr, og plasser til bunken med figurkortene. Startspilleren snur opp det øverste figurkortet, som viser en del av et ”dyr” som er avbildet på spillbrettet. Oppgaven blir så for alle spillerne og samtidig finne frem til hvilket dyr figurkortet viser en del av. Den som først finner og peker på dyret vinner runden, og får lov til å snu ett av sine tegnekort. Tegnekortet angir hva spilleren skal tegne som tillegg på sin grunntegning. Når denne spilleren er ferdig snur denne spilleren opp de neste figurkortet og det hele gjentas. Spillerne som får snudd alle sine 11 tegnekort først vinner.

Dette spillet er så enkelt og rett frem at det nesten ikke kan kalles et spill, men heller en tegnelek. I hovedsak er det tre ankepunkter mot spillet; det kan ikke spilles for ofte da barna fort lærer seg de relativt få figurkortene, det kan bli litt uenighet rundt bordet når noen bruker for lang tid med sin tegneoppgave og litt for mange like tegneoppgaver. Dette kommer da i tillegg til at det er pent lite spilldynamikk her.

På den annen side er tanken bak spillet å spre gleden over bruk og utvikling av kreative evner, så det kan en vanskelig kunne mene noe negativt om. Menneskets behov for å lage egne bilder av sine omgivelser har vært en syssel vi trolig har holdt på med siden vi begynte å gå på to ben. Og dagens barn er ikke annerledes, men de har kanskje enda større behov enn for noen få år siden til å få denne evnen og interessen videreutviklet. I dag brukes det jo stadig mer tid på skjermbasert underholdning og nytte, og da er viktig at de får med seg litt inspirasjon og kunnskap om det faktisk kan skapes masse med kun en blyant.