Innhold
300 kort med 2 linjer fra sangtekster

Design/Tematikk
En liten hendig nærmest helt hvit eske, som kun har spillets navn på 3 sider er sikkert elegant, men ikke særlig markedstilpasset. En vanlig butikkhylle vil det fort kunne overses. Så et litt annet design med flere farger hadde nok vært et bra trekk for en eventuell andreutgave av spillet.

Selve spillet består av 300 kort med en grå Oogachakka bakside og en forside hvor en strofe fra en sang er uthevet øverst og under en strek står neste linje i den samme teksten. Nede i høyre hjørne er låttittel og artisten som er kjent for låta nevnt. I tillegg er det i hver av de 3 pakkene med 100 kort ett regelkort og ett kort med opphavspersonene til alle pakkens låter.

Esken og kortene holder en fin kvalitet.

Reglene er altså beskrevet på en side av et spørsmålskort, så noe særlig enklere er det vil ikke mulig å lage et selskapsspill.

Målsetning
Lagvis konkurrerer man om å vinne flest kort.

Regler/Spilldynamikk
Spillerne deles inn i to lag, og som det står i reglene pass på å fordele de tonedøve! Deretter gir man en passende mengde kort til hvert lag, og det bør vel være like mange. Laget som begynner velger ett kort og synger i fellesskap den første linjen på kortet. Så fort dette laget stopper, skal det andre laget forsette med å synge neste linje i teksten. Klarer det andre laget oppgaven får de kortet. Hvis ikke legges kortet til side. Deretter er det det andre lagets tur til å synge første strofe fra ett av sine kort og det første lagets tur til å fullføre teksten. Slik fortsetter spillet til lagene ikke har flere kort igjen.

Utgiver kommer også med et par alternative, utdypende regler. Om spillerne er utpregede konkurransemennesker kan det være en fordel å på forhånd bli enige om hvor nøyaktige teksten må gjengis. Ellers kan man legge inn bonuspoeng, for eksempel for å vite låtas tittel eller opphavsperson eller artist. Altså kan en fritt utvikle dette videre på egenhånd.

Typisk spillrunde
”Laginndelingen her blir ikke lett” smiler Lars Erik. ”Nei, men vi gutta må være på hvert vårt lag, så kanskje vi skal prøve par-lag til en forandring?” spør Remo. ”Den er grei” svarer Ylva.

Hvert lag får 10 kort, og Lars Erik og Ylva begynner. ”We don’t need another hero” synger de, og Kathrine og Remo fortsetter passe falskt med ”We don’t need to know the way home”. ”Den var altfor enkel, men dere får kortet” smiler Ylva. Kathrine og Remo flirer fælt før de velger sin første sang; ”No vil æ færra te Mexico”. Og det blir stille når de er ferdige før Lars Erik prøver seg med ”Ja, tur te Mexico”. ”Det er galt, men så tett på at vi aksepterer svaret” sier Kathrine. ”Det er jo et lite handicap med Ylva på en sånn låt… ettersom hun er svensk mener” smiler Remo.

”Vi har jo bare enkle låter, men vi får prøve denne, da” sier Lars Erik og de synger; ”Speedy Gonzales, why dontcha come home”. ”Ojsann… Speedy Gonzales, why do you leave me alone, eller no’ sånt” svarer Remo. “Ok, da får vel vi være like løsslupne med poengene, og la dere få kortet selv om svaret ikke var 100%” sier Lars Erik. Så stemmer Kathrine og Remo i en forferdelig falsk strofe som lyder ”And there won’t be snow in Africa this Christmas time. The Greatest gift they’ll gett his year is life. Where nothing ever grows, no rain nor rivers flow”. Ylva og Lars Erik følger umiddelbart opp med “Do they know it’s Chrismas time at all?”, som selvfølgelig er riktig.

”Da forsetter vi med denne; See you later…” synger Ylva. ”Alligator” kommer det unisont fra Kathrine og Remo. ”Enig i at den er vel enkel, ja, Lars Erik” støtter Kathrine. ”Vi får nok velge en litt mer vrien låt” sier Remo og peker på et kort for Kathrine. ”Den har jeg aldri hørt, men hvis du kan den, så vær så god” sier Kathrine. ”Ok, folkens, listen up” ler Remo og synger med innlevelse; ”Everybody was Kung-Fu fighting. Hu!” Ylva ser ut som et spørsmålstegn, men Lars smiler og svarer ”Those cats were fast as lightning. Ha!”

Spillet forsetter på denne måten inntil alle kortene er brukt, eller i det minste like mange, om det så er færre eller flere.

Oppsummering
Spill som dette, med en så snever tematikk, faller ofte i den samme gropen. Enten liker man det ikke, eller så elsker man det. Og Oogachakka er intet unntak. Nå er heldigvis musikk noe veldig mange har et forhold til, og utgiveren har vært ganske flink til å velge et stort spekter av populære låter fra en lang populærmusikkhistorie. Både nasjonale og internasjonale låter/artister er representert. Så for ”folk flest” er utvalget bra, men for mange av de som er over middels musikkinteressert eller med snevrere musikksmak vil det nok være store mangler. Moderne rock, tyngre rock, country, blues, punk, funk og reaggea er stort sett totalt fraværende. Til gjengjeld er det mye slagerfestivalmateriale og litt aldrende poplåter. Listetoppere fra 1950-60 tallet som det nok kan bli mange spørrende ansikter til rundt bordet av 20-åringer.

Men, alt i alt er dette en artig selskapslek som fyller sin misjon. Og med den rette spillgruppen er dette alltid moro. Ikke noe man gjør hele kvelden, men som litt uhøytidlig underholdning en halvtimes tid fungerer det brillefint.

Låtfordeling i henhold til land og årstall:

                    Norge    Sverige    Internasjonalt

1900-49         3               1           4

1950-59         9               1           24

1960-69         9               3           48

1970-79        19              6           49

1980-89        31              6           42

1990-99        10              3           15

2000-            8                            3