Hver spiller besitter 3 helter som kun kan brukes èn gang i løpet av spillet, 3 bueskyttere, 3 kavalerister og 4 infanterister. Troppene har forskjellige verdier fra 1-3, og heltene har forskjellige egenskaper. Spillet går over 4 runder, og i hver runde skal spillerne plassere ut troppene sine på de 4 slagmarkene for å overvinne utfordringen og vinne nye goblin slaver som gevinst. ”Det høres jo ikke så vrient ut” mener Ylva. ”Neida, men vi kommer til å slåss innbyrdes om hvem som er viktigste bidragsyter til seieren på slagmarkene. Den som bidrar mest får nemlig slaver, og fordeler noen andre til de som bidro etter eget forgodtbefinnende” utdyper Kathrine.

Spillerne holder sine brikker og slaver skjult bak hver sin skjerm. Dette er viktig for spillet, så ikke blås for hardt når du ler eller er oppgitt. Skjermene tipper lett over!

Før spillet starter legges de 4 slagmarkene ut på bordet, og hver av dem får 3 tilfeldige utfordringer representert gjennom brikker lagt skjult oppå seg. Dernest kaster en terning om hvem som skal begynne. Før førstemann begynner trekkes det en hendelsesbrikke, som påvirker spillet denne runden. Hver spiller skal så plassere ut sine tropper på omgang med 2 og 2 tropper sammen i rekker foran slagmarkene. En skal legges ut åpent og den andre skjult. Når alle har plassert ut 5×2 tropper hver skal kampene løses. Først skal de innbyrdes kampene mellom rekkene løses. De innbyrdes kampene foregår ved at den bakerste rekken angriper den som står foran også videre. Utfallet av kampen avgjøres etter ”stein-saks-papir” prinsippet. Her er kavaleri sterkere enn artilleri, som igjen er sterkere enn infanteri, som igjen er sterkere enn kavaleri. Om det skulle være samme type tropp som møtes til kamp, så er det styrken til troppen som avgjør. Deretter sjekker en om de resterende styrkene klarte å overvinne utfordringen på den gjeldende slagmarken. Klarte de det, mottar han som bidro mest, dvs hadde flest tropper der, en gitt mengde slaver og skal i tillegg fordele en mindre mengde slaver til de andre som var med på slaget.

Kathrine avdekker de første 4 utfordringene på de 4 slagmarkene; 4/2 i skogen, 6/3 i festningen, 3/1 i fjellet og 5/3 på sletten. Tallene angir hvor mange slaver seierherren skal motta og hvor mange han skal gi til de andre bidragsyterne. Det første tallet er også grunnlaget for utfordringen som skal overvinnes. Dette tallet ganges nemlig med antallet spillere, og er tallet styrkene som står igjen må være lik stor eller større enn. Så trekker Lars Erik en hendelsesbrikke. Det viser seg å være en Llowar’s wrath, som gjelder for festningen. Gevinsten ved eventuell seier på denne slagmarken halveres.

Ylva begynner og plasserer ut en synlig 3’er infanterist og en skjult tropp i første rekke på slette slagmarken. ”Jasså, du vil gjerne ta den mest lukrative krigen først” kommenter Remo og legger ned en 1’er artillerist og en skjult brikke på andre rekke, etter Ylvas på sletten. ”Som det står nå, vil du slå hennes infanteri, men de 2 skjulte vet vi ingen ting om” sier Kathrine. Så legger hun ut en skjult tropp og en 2’er infanterist i skogen. Lars Erik legger ut en skjult tropp og en 2’er infanterist på tredje rekke på sletten.

Ylva spiller ut speiderhelten sin og titter på Kathrines skjulte tropp i første rekke i skogen. Så legger hun en skjult tropp og en 2’er artillerist på rekken bak. ”Hmm, jeg vet ikke helt hva som er lurest nå…” mumler Remo og blir sittende å tenke. ”Gnorish vor kladden imtach, hadick vor lotten, ab zamock vor nuamsh!” roper Lars Erik. ”Du bruker for lang tid, så du får kaste en slave” forklarer Ylva. ”Spillet oppfordrer til å ha en 15 sekunders plasseringsfrist og bruke denne reglen aktivt” utdyper Kathrine. ”Ja vel, ja vel!” svare en oppgitt Remo og legger ut skjult tropp og en 3’er infanterist på fjerde rekke på sletten. Kathrine legger ned en 4’er infanterist og en skjult brikke på tredje rekke i skogen. Lars Erik legger ut en 3’er infanterist og en skjult tropp på første rekke i fjellet.

Når alle har plassert ut sine 5×2 tropper, kaster Lars Erik terningen igjen for å se hvilket slag som skal avgjøres først. Det blir skogen, og der har Kathrine bakerste rekke. ”Ettersom jeg ikke klarer å få fjernet Lars Erik sine tropper på rekken foran, og tilsynelatende har størst styrker på denne slagmarken, angriper jeg ikke rekken foran meg. ”Det vil jeg!” sier Remo som har neste rekke. Han snur den skjulte troppen som er en 3’er kavalerist. Ylva som har rekken foran snur sin skjulte tropp som er en 4’er infanterist. ”Da er min kavalerist mot din 4’er infanterist og der taper jeg, mens du taper for min artillerist” sier Remo. På neste rekke har Kathrine en artillerist og en kavalerist. ”Siden min kavalerist har større slagkraft enn din, så vinner den en kamp. Da går jeg til angrep, jeg” sier hun og angriper rekken foran som tilhører Ylva. ”Det var da kjedelig. For jeg har bare en infanterist som skjult tropp der, så da taper jeg begge troppene” sier Ylva. ”Siden rekken du akkurat vant med fremdels er bakerste hele rekke, kan du fortsette å slåss” minner Remo Kathrine om. ”Ja, men jeg gidder ikke å angripe mine egne styrker” motargumenterer hun. Rekken hun akkurat brukte legges til side, og hun kan angripe med neste rekke. Den står bak Ylvas tropper på rekke to. Men, når hun snur sin skjulte tropp viser det seg å være slåsskjempehelten. ”Rekken med den helten kan ikke angripes og heller ikke angripe, men helten sikrer sier over utfordringen” forklarer Kathrine. Rekken blir derfor lagt til side. Ylva snur den skjulte troppen på sin rekke og velger å ikke angripe. Kathrine snur troppen på den første rekken og spillerne teller opp hvor store styrker de har. Kathrine har 19 poeng, Ylva 7 og Remo 3. Sammenlagt skulle de slå 4×4 poeng, noe de da klarte og Kathrine er seierherre. Hun mottar 4 slaver og gir en slave til Remo og Ylva.

På denne måten løses hvert slag, og ryddes opp. Spillerne får tilbake brukte tropper og helter legges synlig foran skjermen. Utfordringene som ble overvunnet blir fjernet og den neste i stabelen blir snudd før neste omgang. Også hendelsesbrikken blir byttet ut. Så begynner en på nytt.

Orcz har en meget god spilldynamikk, men har faktisk en ganske bra dybde når en blir kjent med det. Den frustrerende 15 sekunders regelen kan gjøre en gal, når valgets kval setter inn. Så senk skuldrene, løs snippen og bruk 30 minutter på et meget uhøytidelig, men allikevel godt spill!