Innhold
5 spillerbrett
72 kort
61 sjetonger
20 lagerbygninger
Sedler ( i verdiene 1, 2, 5, 10 og 20)

Design/Tematikk
Som en del andre spill er dette et handelsspill basert på Middelhavet og Romerriket. Varer kjøpes, selges og doneres til Senatet, som til gjengjeld gir seierspoeng. Temaet er altså ikke for oppfinnsomt.

I utgangspunktet blir jo dette egentlig kun et utvidet kortspill, så det er ikke all verdens av komponenter. Spillerbrettene er av god standard kvalitet. Det samme er for så vidt kortene, men pengesedlene er litt vel sparsommelige.

Reglene er faktisk nærmest eksemplarisk godt skrevet. Det er egentlig ingen ting en lurer på etter å ha lest dem. I tillegg er halve regleheftet viet et eksempel som i så fall fjerner eventuelle misforståelser.

Målsetning
Spillerne er kjøpmenn som i løpet av 5 runder selger og kjøper varer mellom hverandre. I slutten av hver runde selger, donerer og lagrer en varene. Salget gir inntekter, donasjonene seierspoeng og de lagrede varene kan omsettes i neste runde.
Varene omsettes etter et ganske bra system, hvor prisene blir bestemt etter hvor mange det er av hvert slag. Poengene fordeles etter et litt annet system, hvor det foran hver runde legges opp et ”verdikort” fra Senatet. Her er vareslagene rangert, med forskjellige tilknyttede poeng. Den som har flest slike poeng mottar 3 sjetonger, og den med nest mest får 2 sjetonger, etc. Avslutningsvis gis det også poeng etter samme metode for pengene en sitter igjen med. Den som da har samlet seg flest sjetonger er vinneren.

Regler/Spilldynamikk
En runde består av 5 faser; havnefasen, kontorfasen, forumfasen, senatfasen og lagerfasen. I havnefasen mottar spillerne 5 varekort hver, og må plassere dem på høyre og venstre side av det utgitte havnekortet. Den ene siden angir kort som skal beholdes og den andre siden hvilke som skal selges. Etter å ha mottatt de 5 rundekortene, kan kun et vernes for salg. De resterende 4 må legges ut for salg, i par av 2. Salg foregår etter tur, og en selger kun et par av gangen. Etter at en spiller har lagt ut et par, gir de andre spillerne etter tur et bud. Budet kan ikke være under minimumsverdien på kortene. Når budrunden kommer til den aktuelle spilleren, velger denne hvilket bud som aksepteres, eller velger å kjøpe kortene selv. Budet som aksepteres behøver ikke å være det høyeste. Halvparten av beløpet som mottas betales banken. Om en ikke har penger, kan en ta opp lån ved å pantsette sine varehus. Dette er dyrt, men kan hjelpe en ut av en kinkig situasjon.

I kontorfasen plasserer spillerne varekortene sine på Forum-, Senat- og varehusfeltene. Disse valgene er naturlig nok av stor viktighet, da de angir hvilke penger og poeng en kan plukke opp denne runden.
I Forumfasen legges alle spillernes kort lagt på forumfeltene åpent frem. En teller opp hvor mange kort det er av hvert vareslag, og sjekker deretter hva forumet er villig til å betale for varene. Typisk er prisen høyere jo færre det er av slaget. Kortene fjernes og en mottar summen de er verdt fra banken.

I Senatfasen legges også alle spillernes kort lagt på senatfeltet åpent frem. Verdien av hvert vareslag er bestemt av et senatkort som ligger åpent. Rangeringen på kortet angir hvor mange poeng en gitt vare er verdt. Spillerne legger så sammen verdien av kortene sine, og den som har høyest verdi mottar 3 sjetonger, nest mest 2, etc.

Et særdeles viktig moment i forbindelse med de to sistnevnte fasene er at det ikke kan legges ut mer enn 3 vareslag totalt i de to ”husene”. Dette skaper ofte en del hodebry.

Avslutningsvis må en finne plass til kortene en la på varehusfeltet. Her kommer midten av spillerbrettet inn. Der er det avbildet en havn med 4 hvite plasser, som kan romme en varehusbrikke. For hvert kort en ønsker å lagre, må en ha et varehus. Disse kan kjøpes for 10 penger.

Dette gjentas altså 5 ganger.

Kathrine blir startspiller da hun var i Roma i 2003, og hver spiller mottar de første 5 varekortene. Hver spiller legger så 1 av dem til varelageret sitt og legger de 4 andre klare for salg.

Typisk spillrunde

Kathrine legger ut 2 kornkort for salg. Remo byr 12, Lars Erik byr 14 og Ylva 16. ”Da beholder jeg dem selv” sier Kathrine og betaler 17 til banken. Remo legger ned 1 elfenbenskort og 1 tekstilkort. Lars Erik og Ylva byr 20. ”Det blir for lite folkens! Jeg kjøper dem selv” gliser han og betaler 21 til banken. Lars Erik legger korn og tømmer ut for salg. Ylva byr 16, Kathrine 18 og Remo passer. Også Lars Erik beholder varene selv. Ylva legger ut korn og olivenolje for salg. Katrine byr 16, Remo passer og Lars Erik 18. Også Ylva velger å beholde varene selv.

Kathrine legger ned tekstiler og olivenolje for salg. Remo byr 14, Lars Erik 20 og Ylva 20. ”Da selger jeg til Ylva” sier Kathrine, til ville protester fra Lars Erik, som argumenterer sterkt for at han burde få dem siden han sa 20 først. Remo legger ut tekstiler og vin for salg. Lars Erik byr 20, Ylva passer, Kathrine byr 21. Han selger til Lars Erik, som da betaler 10 til banken og 10 til Remo. Lars Erik legger ut elfenben og vin for salg, som Remo får for 22. Ylva legger ut tømmer og korn for salg. Kathrine byr 16, Remo passer og Lars Erik by 22. Salget går til Lars Erik.

Da har alle varene bytter hender, og spillet går over i kontorfasen, hvor spillerne fordeler varene til Forum, Senat og varelager. Etter at alle er ferdige med det, legger alle spillerne opp kortene de vil selge i Forumet. Kathrine har lagt ned korn og elfenben, Remo la ned elfenben, vin og tekstiler, Lars Erik 2 tømmer, vin og olivenolje og Ylva korn og vin og olivenolje. Varene blir verdsatt etter et skjema som gir større utbytte jo færre varer. Det 2 elfenbenskort som gir således 12 pr. Det samme var tilfellet med korn, elfenben, olivenolje og tømmer. Vin er det 3 av, og det får da en verdi på 10, mens tekstiler blir verdt 15.

I Senatfasen viser en også opp kortene, og de blir verdsatt etter Senatkortet som er gjeldene for denne runden. Kathrine har kun lagt ned 2 bløffekort, Remo har 2 tekstiler og 2 bløffekort, Lars Erik har 2 vin og 1 olivenolje, Ylva har 1 tekstiler og 1 olivenolje. Siden tekstilene er verdt 5 poeng, olivenoljen 1 og vin 3 poeng, får altså Remo 10, Lars Erik 7 og Ylva 6. De mottar derfor henholdsvis 3, 2 og 1 seierspoeng.

I lagerfasen vises antallet kort en har spart på, og en må eventuelt kjøpe varehus om en har samlet på flere enn 1 kort. En kan nemlig kun spare på så mange kort som en har varelageret. Kathrine er den eneste som har lagt ned 2 kort, og må derfor kjøpe et nytt lager til 10 dinarer.

Det var alt som skjer i en omgang, og det gjøres klart for en ny runde, med levering av 5 nye varekort til hver spiller, Senatkortet som akkurat ble brukt fjernes fra spillet og et nytt legges opp.

Spillet går på samme måten over 5 runder. Etter at siste runde er gjennomført, er det i tillegg scoring av pengemakt. Den som har mest penger får 3 poeng, nestemann 2 osv. Spillet avsluttes med opptelling av seierspoengene, og den med flest poengbrikker foran seg er vinneren.

Oppsummering
Ostia er et godt sammensatt spill, hvor dynamikken er velfungerende. På tross av at spillet har ganske mye interaksjon gjennom auksjonene, blir det ganske tørt, og passer nok best for de som foretrekker spill med en del matematikk. De som er relativt gode på å ”telle” koret kan klare å holde en viss oversikt over motstandernes kort. Selv med flere for så vidt ganske originale dynamikker, oppleves ikke spillet som spesielt nyskapende. Hovedskylden til dette er nok at spillet oppleves som ganske repetitivt.