Det er jo ikke akkurat ukjent at TV-produksjoner blir merkevarer som kan utnyttes i andre sammenhenger. Et av Norges mestselgende brettspill, som altså har opphavsrett, er vel Vil du bli millionær. Det er utallige slike eksempler, spesielt fra USA, og en av grunnene til at at de sjeldent får omtale og applaus fra brettspillmiljøene er at de sjeldent er spesielt gode spill.

Men, det finnes også eksempler på gode spill basert på merkevarer, Newton er eksempelvis svært bra og har vel både fått heder og solgt bra. Så det er mulig!

Et annet poeng ved vurdering av slike spill er deres kategoritilhørighet. Vi har bestandig fulgt tyskernes tanker her:

Grei vurdering for om det er et familiespill: er dette noe voksne vil sitte og spille med andre voksne, men har enkle nok regler til at 10-12-åringen kan være med? Da er det et familiespill. Er det utenkelig at bare voksne spiller det, i så fall er det et barnespill.

Så utgangspunktet bør altså være at barnespill lages på barns premisser, mens familiespill lages på voksenes.

Hva så med På tur i villmarka med Monsen?

Vel, her er en vel litt tilbake til gamle synder. Spilldynamikken oppleves veldig gammeldags, men sikkert trygg for noen. Målsetningen er å flytte rundt til de fire regionene på Norges-kartet for å samle inn merker til sekken, og samtidig samle inn 3 kort med ulike dyr.

På Norges-kartet, som forøvrig er ganske digert, er et utvalg byer og steder forbundet med diverse linjer. Linjene er markert med forskjellige symboler, som angir hva slags fremkomstmiddel som trengs mellom disse stedene; føtter, årer, hundeslede eller ski.

Forflytning på brettet foregår ved bruk av “på-tur-kort” som trekkes fra en bunke. Et kort av angitt type for å flytte uavhenging av distanse.

Når en kommer til et sted skal en enten ta ett merke som tilhører regionen, eller få et tips fra Villmarkskortene.

Disse Villmarkskortene har en forside med fire forskjellige dyr (bjørn, rein, sel og ørn). På villmarkskortene er det tre tips, og ett blir lest opp for deg, før du får beholde kortet om du da ikke har dyret på kortet fra før.

Så her er man fremdeles i en kast-og-flytt dynamikk, rent bortsett fra at man har byttet ut terningen med kort. Og hvorfor en har gjort det, er også noe å undre seg over. Kort, og da spesielt av enkel kvalitet, overlever ikke lenge i barnehender. Det eneste som gjør dette til et Monsen-relatert produkt er tipsene, som er velment og til en viss grad sikkert oppmuntrende tekst. Men for hvem?

Dette er et rent barnespill, da det ikke er noe som helst i spilldynamikken som vil interessere voksne.

Så selv om barn ikke nødvendigvis er så opptatt av hverken spilldynamikk eller læring, er jo det noe vi som voksne kan ønske oss er der.

Men tipsene her er vel ikke nødvendigvis barneorienterte, hverken å lese eller forholde seg til. Ikke i den forstand at tipsene i seg selv er dårlige, vi finner de bare ikke så passende for barn.

Nok en gang må vi nok si beklager til utgiveren, men vi forventer noe mer av dere, også når dere “bare” lager et barnespill basert på en TV-suksess.