Forventningene er store blant spillerne mens de venter på at Anne leser spilleregler. De viser seg å være svært enkle og etter en kortfattet gjennomgang er vi i gang.

Vi oppdager at vår felles kunnskap om Oseania er svært begrenset. Men dette tar ikke motet fra reiselystne spillere. Vi fatter mot når vi beveger oss mot Europa og Asia og spørsmålene fortoner seg noe enklere.

Vanskelighetsgraden på spørsmålene slår uheldig ut når Thomas tilfeldigvis visste at Panamakanalen lå i Panama (og alle spørsmålene på kortet dreier seg om kanalen) og Kathrine blir avkrevd kunnskap om antall personer i den tyrkiske minoritet i Bulgaria. Et utpreget kunnskapsspill mener Kathrine, og meddeler at hun skal hjem og lese atlas.

Vi er alle enige om at spørsmålskortene fra Nord-Amerika og Europa er litt for lette å besvare. Her er kunnskapene gode, og det er kanskje derfor de fleste av oss sparer Europastemplene i passet til slutt.

Thomas surmuler i Belgia hvor han ikke er enig i at pommes frites er garnityr. Spørsmålspresisjonen er generelt god, til tross for enkelte vagt utformede spørsmål.
Spillbrettets utforming er delikat, med et illustrativt kart, men kartet gir i enkelte tilfeller for stor hjelp. Noen av spørsmålene besvares lett ved å kaste et blikk på brettet.

Mye moro oppstår under famlende uttale av ukjente ord og navn, hvordan vil du uttale ord som Szczecin, Nuku’alofa, maungaafi?
Bortsett fra lang spilletid opplever vi Passport som annerledes, lærerikt og sosialt. Det sosiale aspektet og engasjementet forsterkes ved lagspill.

For de som liker kunnskapsspill som Geni og TP, anbefaler vi Passport på det sterkeste!