Videreutviklingen av 5-på-rad til 3D-Tic-tac-toe ble gjennomført av en amerikaner ved navn Heacock i 1941, som hadde ideen med å ha 3 nivåer på brettet. Det er ubekreftede rykter om at en eller annen visstnok hadde de samme tankene i 1913, men det er ikke bevist. Selv med denne nyvinningen ble ikke Heacock millionær av sin nyvinning, og hovedgrunnen til det er at det ikke hjelper å utvide grunnspillet med flere plan så lenge første mann kan benytte midten! Førstemann vil da uansett vinne.

En ny versjon dukket opp på det amerikanske markedet på begynnelsen av 50-tallet, som skal ha solgt bra, men allikevel døde mot slutten av de samme tiåret. Nyheten her bestod i en utvidelse til 4x4x4 tårn. Hasbro som også den gang var en stor aktør, relanserte spillet i 1965, og kontinuerlig hadde det i sin katalog frem til en matematiker ved navn Oren Patashnik i 1977 ved hjelp av datasimulering at til og med dette spillet var et ”første-mann-vinner” spill.

Omtrent samtidig satt datidens høyteknologi studenter å spilte det samme spillet, men da i en 5x5x5 versjon på MAINFRAME computere. Her kommer Lundberg inn i bildet; han ble besatt av å finne løsningen til spillets problem. Så i 1999 bestemte han og han makker seg for å lansere sitt forslag til spillet som naturlig nok er basert på versjonen de sikkert brukte halve studie tiden på. For å unngå det kjente problemet har de kommet med den relativt enkle løsningen; midten er et fri-felt som ingen kan legge i. På denne måten har de eliminert at førstemann vinner, men førstemann har fremdeles en stor fordel. Selv om det ikke enda er matematisk bevist, så tilsier erfaring at førstemann fremdeles vil vinne spillet selv om midten blir utilgjengeliggjort. Andremann vil da kun gå for uavgjort og således kun sabotere førstemann, akkurat som norsk landslangsfotball!

Hva er da poenget med Pentagonal? Jo, de to herrene har innført en stor nyhet; begge spillerne kan legg ut 2 flere nøytrale kuler først! Dette er med på å blokkere flere av mulighetene, men det gir begge spillerne mulighet til å vinne. Matematisk har de funnet frem til at den ideelle mengden ”frikuler” som bør plasseres ligger mellom 5 og 13. Føler du interesse for å finne skjæringspunktet og klarer det, er det stor sannsynlighet for internasjonal berømmelse og muligvis økonomisk kompensasjon.

Herrene bak spillet har også kommet med flere muligheter, som 3 mannsspill, lagspill og alternativer for ”frikulene”. De har også gjort store forbedringer på selve spillebrettet; et genialt sammenbrettbart tårn som i tillegg er dreibart – alt er patentert. Dette er faktisk en meget interessant nyvinning, så har du interesse for denne typen spill er det bare å lete!