Selve spillet består av et lite brett med 4×4 ruter og 2 sett med 12 brikker. Vedlagt finner en også et to sides innføringsark samt et regelhefte. Alt meget praktisk tilpasset den allerede nevnte vhs-boksen. Plastbrikkene er meget praktiske og stablevennlige, samtidig som det naturlig nok er tilpasset innsetting av små plastringer som skiller brikkenes egenskaper fra hverandre.

Spilldynamikk/Målsetning
Det viktigste elementet å få kontroll over i dette spillet er brikkenes bevegelsespotensiale. Hver av spillerne får 4 blanke, 2 blå, 2 røde, 1 blå maske, 1 rød maske, 1 orange og 1 blå/rød brikke. De blanke beveger seg i alle retninger, de blå diagonalt, de røde horisontalt/vertikalt og den orange som en Y. En brikke alene flytter kun 1 felt, mens en stabel flyttes så mange felter det er brikker i den eller så langt det er mulig. Under flyttet kan brikker legges igjen og plukkes opp. Siden flere av brikkene har 2 svært forskjellige sider, må det her også nevnes at brikken eller den øverste brikken i en stabel kan snus før et flytt skal gjennomføres! Det er her overraskelsene kommer. Spillets målsetning er å klare å enten stable 6 av sine egne brikker oppå hverandre eller kapre 6 av motspillernes. Under spillets gang kan en også gjennomføre brikkeutveksling, etter nærmere regler. Dette viste seg svært sjeldent å bli gjennomført for oss, men er selvfølgelig en mulighet til å få tilbake brikker når en har tapt flere enn motstanderen.
Ved spillets start setter hver av spillerne ut en stabel på 2 brikker i ytterkant av brettet, og de alternerer deretter om å plassere ut eller flytte brikkene sine. Hvis en spiller vil plassere ut en ny brikke kan dette gjøres hvor som helst på brettet, med unntak av oppå en av motspillernes brikker eller i en av dennes stabler. To snedige detaljer i flyttingen er at ved å legge igjen brikker fra stabler en flytter oppå en av motstanderens brikker/stabler fryser dem og en stopp på de samme kaprer dem.

Så langt er spillet innenfor rammene av et vellykket abstrakt strategispill; enkle regler, liten flate og analyserbare alternativer. Det som primært skiller det fra de fleste spill i sjangeren er overraskelsesmomentet i at toppbrikken kan snus og derigjennom endre brikken/stabelens egenskaper. En viss grad av oddsregning og ikke minst forsvarstanker bør legges til grunn før en går offensivt til verks.

Typisk spillrunde
Slike spill er ikke så enkle å beskrive uten bilder, men for å gi en ide henter vi innledningen fra Kathrine og Lars Eriks spill. Kathrine har plassert ut en stabel med en blank synlig brikke på toppen i felt B1 og Lars Erik har plassert en stabel med en rød brikke synlig på B4. Kathrine setter deretter ut en blå brikke på C1. Lars Erik setter ut en blank brikke på C4.

Kathrine snur deretter brikken på stabelen og viser at det er den oransje brikken og flytter så stabelen til D2. ”Jasså, du vil ta den blanke brikken min” sier Lars Erik og plasserer ut en blå brikke på B3. Deretter plasserer Kathrine ut en blank brikke på D1. Lars Erik, som ønsker å være offensiv, snur sin toppbrikke på stabelen, og viser frem en blå brikke før han flytter de 2 feltene oppå Kathrines stabel i D2. ”Siden du landet med 2 brikker får du fjerne to brikker eller bli stående” minner Ylva om. ”Da tar jeg selvfølgelig ut” svarer Lars Erik.

Kathrine svare med å flytte den blå brikken fra C1 oppå Lars Eriks stabel, og fjerner kun en av brikkene. ”Det er fordi det kun var en brikke som angrep” forklarer hun. Lars Erik svarer med å legge ut en rød brikke på C2.

”Jada, jeg ser du truer, men jeg tar en brikke til jeg” smiler Kathrine og lar derfor sin blåe brikke bli stående. ”Siden jeg har tatt ut flest brikker forsetter jeg angrepet” sier Lars Erik og legger en brikke under sin blåe på B3.

Med unntak av brikkeutvekslingen foregår spillet omtrent på denne måten til en har kapret 6 brikker. Nå er riktignok beskrivelsen ovenfor litt stilisert, ettersom det ikke vil være særlig spennende å lese eller enkelt å forstå om hvis en tar for seg de lange innledningsfrekvensene som kun tar for seg utplasseringen. Den handler primært om brettdominans, og det er i denne delen av førstemannsproblemet dukker opp. Spilleren som starter styrer på flere måter spillet.

Oppsummering
Kort oppsummert kan Plateau beskrives som en nyvinning basert på kjente mønstre, men som ikke helt lykkes med å bringe inn et par av de ”nye” elementene. Et hyggelig bekjentskap om enn trolig flyktig.