Figurkortene er faktisk såpass dårlige at en til og med nesten bør bruke kniv for å få dem løs. Når kortene er så tynne, og hele poenget med spillet er å plukke opp og flytte på disse kortene hele tiden, er de mer eller mindre nødt til å bli ødelagt av negler og sprekker i bordet.

Reglene er ellers enkle og greit satt opp, og det er noen ganske gode råd på siste side av regelarket.

Kathrine starter spillet med å kaste terningen (kun med 1, 2 og 3 på), og slår en 2’er. Terningen avgjør hvilket ord på oppgavekortet som forsøksvis skal bygges. Oppgavene er av forskjellig vanskelighetsgrad som naturlig nok står i rekkefølge. Derav numrene på terningen. Jo høyere tall jo vanskeligere oppgave. Vanskelighetsgraden sier også hvor mange polletter en vinner ved å løse oppgaven.

I Pusle og Vinn er det også timeglass, så her er det også viktig å tenke raskt og for de som skal gjette å være flinke til å komme med løsningsforslag. Som ”bygger” har en kun lov til å si ja/nei til løsningene som hagler mot en. Eneste alternative hjelpemiddel er at du også kan forsøke på å animere forklaringene dine ved å bevege figurkortene.

På mange måter er dette en ny vri på diverse spill hvor en skal mime, tegne eller på annen måte forklare ord for mot/medspillere. Som de fleste spillene av denne typen er også dette meget dynamisk og passer for de fleste. Å løse oppgavene ved hjelp av figurkort er nok noe mer avansert enn å tegne, så det er kanskje ikke perfekt for de yngre i familien.

Dersom en ser bort fra den relativt ”ringe” kvaliteten på selve figurkortene, er spillet ellers bra og et godt alternativ for dere som er lei Pictionary!