Regelheftet er litt omfattende og kan tilsynelatende virke noe avansert, men det er kun fordi tyskerne er så grundige at de forklarer spillet med teskjeer. Når en derfor endelig går i gang med selve spillingen er det svært sjelden en kommer opp i diskusjoner om reglene, med andre ord vel vært tidsbruken.

I RA er tematikken bygget rundt at vi er leder forskjellige folkegrupper i oldtidens Egypt og skal gjennom å bygge monumenter, ofre til gudene, skaffe seg faraoer og gull samt utvikle sin sivilisasjon, karre til seg størst mulig makt og innflytelse over området. Alt dette foregår til overmåte uten å flytte mengder med brikker rundt på et brett for å besette territorier.

Vi får utdelt tre solbrikker hver med forskjellige tallverdier og et poengberegnings-skjema før vi starter. Dernest blir det trukket brikker som legges på brettet etter tur. Ved gitte tidspunkter blir disse brikkene tatt opp til auksjon, hvor vi skal bruke solene til å by med. Spilleren som byr mest får således alle de trukne brikkene og begynner samlingen av brikker som etter hvert skal gi en mengde poeng.

Under første trekningen fikk vi ut 2 faraobrikker, 1 monument brikke, 1 flodbrikke og 3 jordbruksbrikker. Noe Kathrine finner særdeles interessant og legger inn solen med høyeste verdi. Brikkene legger hun på skjemaet sitt, og vi går i gang med neste runde med trekking. Her dukker det opp flere spennende muligheter, og Tore gliser bredt da han soper inn brikkene.

"No problem!" melder han og kan bare kaste katastrofebrikken han fikk med seg etter å ha vunnet auksjonen ettersom han ikke har noen faraoer i samlingen.

Et spill går over 4 epoker (runder), som blir avsluttet hver gang brettet er fylt med enten RA-rekken er full eller alle solbrikkene er oppbrukt. Ettersom det er forskjellig antall poeng å hente på både de forskjellige brikkene og kombinasjonene, er hele spillet fokusert rundt å kunne finne frem til hvilke brikker/kombinasjoner av brikker som gir flest poeng ved spillets slutt. Etter hver epoke blir ens brikkesamling vurdert, og steintavler (poengtegn) delt ut i henhold til hva en har klart å karre til seg. Noen av brikkene har man hele spillet, mens andre igjen blir fjernet etter hver epoke. Dette gir spillerne mange muligheter og ofte intense budrunder.

I vårt prøvespill ble det ganske fort klart at Hege satset på jordbruksbrikker og faraoer, Kathrine gikk for sivilisasjonsbrikker mens både Tore og Remo kjempet om monumentene. Når dette er sagt, går det jo ikke an å kun samle en type brikker og det ville antageligvis heller ikke vært en god strategi. Siden det er så store forskjeller på kombinasjonen av brikkenes verdier bør en nok spille ett par ganger uten det store presset for å se hvordan de slår ut i poeng før en tar en seriøs runde!

RA er et godt spill, med et relativt originalt konsept og dynamikk. Om det virker litt omstendelig ved første regelgjennomlesning, så er det desto mer artig ved spilling. Timing både i forhold til når det smart å ha en auksjon og hvor mye en skal by for samlingen er essensielt og gir spillet en ganske intens følelse.

Tyskerne fortsetter med å lage gode spill, og RA følger seg godt inn i rekken av spill vi har stor tro på kan glede oss i lang tid fremover.