Innhold
1 spillbrett
3 forskere
1 flåte
20 vannsteiner
10 haveventyrskort
2 bonuskort
63 oppdagerkort
45 utstyrskort
64 fossilkort

Design/Tematikk
Jules Vernes fantastiske litterære verden er jo nærmest å betrakte som starten for hele sjangeren Science Fiction, og den fremste av bøkene (i hvert fall kommersielt) er nok ”Reisen til Jordens Indre”. I boken finner 3 forskere en inngang til underverdenen på Island, og reisen ender i en vulkan på øya Stromboli. Nedstigningen var vanskelige, og vel nede møter de en enrom sjø som må krysses før de da altså til slutt når vulkanen. Hele denne forunderlige verdenen skaper en fantastisk ramme for et brettspill.

Selve esken viser de forskjellige delene av reisen, om enn kanskje noe dystrere enn den hadde behøvd å være – skriker ikke akkurat fargesprakende familiehygge. Og det er synd, for spillet er ganske artig og definitivt ikke tungt og vanskelig.
Innholdet er heldigvis mer lettere, triveligere og ikke minst mer fargerikt. Spillbrettet kan nok se litt kaotisk ut ved første blikk, men det blir ganske fort oversiktelig.

Kvaliteten på brikker og brett ellers er svært bra og holder den kjente tyske standarden.

Regelheftet kan virke litt voldsomt med en gang, men det er lettskrevet og fylt med både eksempler og en del unødvendig tekst (som er der for å skape stemningen). Så ikke la deg skremme av omfanget – det blir som å lese VG; store overskrifter og all info i ingressen…

Målsetning
Spillerne prøver å skaffe seg flest mulig anseelsespoeng som forskere på tokt i jordens undergrunn.

Regler/Spilldynamikk
Spillerne har ingen egen brikke i dette spillet, men flytter de 3 forskerne som de ønsker. Oppgaven er å flytte forskerne slik at de skaffer spilleren som flytter dem ting som trengs og ikke minst de verdifulle fossilene, som er det endelige målet i spillet.

Spillet er inndelt i 3 faser, hvor den første er nedstigningen, den andre krysningen av sjøen og den tredje oppstigningen gjennom vulkanen. I den første og andre fasen er spillbrettet delt inn i et rutenett, hvor feltene har fordeler og hindringer. Normale forflytninger skjer ved å spille forskerkortene. Forskerkortene har en av de tre forskerfargene, og naturlig nok flyttes rød forsker ve spilling av røde kort, osv. Forskerne kan kun flyttes loddrett og vannrett. Et kort betyr ett felt og spilleren kan kun flytte en av forskerne hver runde, og maksimalt bruke 5 forskerkort. I tillegg finnes det noen utstyrskort. Utstyrskortene hjelper med alt fra å komme seg over juv, flytte diagonalt og ikke minst finne flere fossiler. I hver tur ved nedstigningen kan spilleren velge mellom å enten trekke 3 kort eller spille kort for å flytte en forsker. Spilleren velger selv om han/hun vil trekke fra de åpne utstyrskortene, utstyrsbunken eller forskerkortene. Men, legg merke til at en spiller kun kan ha 10 forskerkort og 5 utstyrskort på hånden.

Så tilbake til nedstigningen. I rutenettet har de fleste feltene et eller annet symbol, hvor de fleste er en hindring. Hindringene består av ugjennomtrengelige granittblokker, juv og steinras, mens de mer nyttige feltene gir funn, ferskvann og begivenheter. Ved fossilfunn er det enkelt nok bare å trekke det øverste kortet (eller flere) fra toppen av fossilkortbunken. Men like viktig er å samle nok ferskvann – det trengs nemlig når en skal krysse den underjordiske sjøen. Hver ”vannstein” lar spilleren beholde 3 fossiler på overfarten. Om en ikke har nok ferskvann må en altså kvitte seg med fossiler.

Fossilkortene består av flere forskjellige funn, som også gir forskjellige mengde respektpoeng (eller kanskje riktigere ryktepoeng).

Så fort en av forskerne når det siste feltet i nedstigningen, flyttes alle forskerne over i flåten som brukes på resten av ferden. Så er alt klart for den andre fasen. Siden alle forskerne nå er på samme flåte spiller fargen på forskerkortene som spilles ingen rolle. Flåten flyttes på samme måte som ved nedstigningen og sjøen er også et rutenett. Men til forskjell fra nedstigningen finner alle forskerne fossiler om flåten havner på et felt med funn. I tillegg er det en annen forskjell; etter hver tur trekker spilleren et hendelseskort. Typisk er disse hendelsene å betrakte som hindringer og gir straff om til alle om de ikke kan overkommes.

Vel over sjøen kommer den tredje og siste fasen av spillet. Spilleren trekker et forskerkort og flåten flyttes til det neste feltet med denne fargen. Ulempen er at flere av feltene også har et symbol som viser at spillerne mister fossiler. Dette kan bøtes på, men det koster utstyrskort, og de begynner det typisk å bli få av mot slutten av spillet.

Vel opp igjen legger spillerne sammen verdiene av sine fossiler, og den med flest poeng vinner.

Typisk spillrunde
Hver spiller mottar 6 oppdagerkort og 3 utstyrskort ved spillets start. Lars Erik starter og legger ned 3 røde kort og flytter den røde forskeren gjennom et steinras og til et felt med en lampe. Han leverer inn en lampe, og trekker 3 fossilkort. ”Da kan du velge ett og kaste gi tilbake to som legges nederst i bunken igjen” minner Ylva om.
Ylva legger ned to hakker og flytter den røde forskeren ett felt frem og til siden. På dette feltet er det avbildet en vanndråpe, så hun får en vannstein. ”Den vil hjelpe deg når du skal frakte fossilene over innsjøen” repeterer Kathrine.
Remo legger ned to gule kort og flytter den gule forskeren ett felt frem og ett til siden. ”Stopper du der? Det ligner deg ikke. Det er jo ingen ting der” undrer Lars Erik.
Kathrine spiller ut et gult kort og flytter den gule forskeren ett felt frem. Der kan hun gi fra seg en kompass i bytte mot et fossilkort. Så spiller hun ett kompasskort og flytter den gule forskeren på skrått fremover og får trekke et hendeleskort. Hendelseskortet kan hun bruke når vil senere i spillet.

Lars Erik trekker inn 2 utstyrskort, og 1 forskerkort. Ylva flytter den gule forskeren et steg frem og avleverer et tau i bytte mot et fossilkort. Remo trekker 1 utstyrskort og 2 forskerkort. Kathrine trekker 3 utstyrskort, hvorav 2 er åpne og 1 rett fra bunken.

Lars Erik legger ned 2 gule kort og flytter den gule forskeren 2 felter til siden. ”Det går ikke, Lars Erik! Du må avslutte et flytt med å komme en linje nærmere flåten” minner Kathrine om. ”Det var som bare…” sier Lars Erik og trekker 3 forskerkort isteden. ”Akkurat det der er en viktig regel. Det tvinger oss til å bruke alle forskerne og ikke bare løpe nedover mot flåten med en av dem” sier Remo. Ylva trekker 2 utstyrskort og 1 forskerkort. Remo flytter den røde forskeren ett felt frem og legger ned kavringbrød. ”Jeg bruker brødet fordi det er en stjerne på feltet” kommenterer han og trekker ett fossilkort. Kathrine spiller ut et blått kort, deretter et kavringbrød og flytter gjennom et steinras før hun legger ned en lampe og trekker 3 fossiler hvorav hun beholder ett.

Spillet fortsetter på denne måten ut spiller, selv om det endrer litt karakter for hver nye fase. Kortbruken er felles for flyttinen, men i fase to flyttes altså alle forskerne samtidig i flåten og alle får nyttiggjøre seg de feltene den havner på.

Oppsummering
Først og fremst så ser spillet innbydende ut, og dernest er spillet ganske tro mot fortellingen – så det er gode grunner til å sjekke ut spillet. Spilletiden og vanskelighetsgraden er også fordeler som kan legges til spillet, som passer fint for familien som ønsker et stemningsskapende spill.

”Reisen til jordens indre” har en ganske ny og original dynamikk; i første fase spiller spillerne individuelt, og prøver etter beste evne og skaffe seg fordeler mens en samtidig prøver å begrense motstandernes muligheter. I den andre fasen vil det være motstridende ønsker; lederen vil krysse sjøen så fort som mulig, mens de andre vil prøve å sikre seg flere fossiler på veien.

Erfarne spillere vil nok savne noen større utfordringer, men for de fleste andre er nok nivået helt fint. Det er også interessant at spillet, på lik linje med historien, dras fremover, og at fasene går fortere og fortere. Anslagsvis bruker en ca 40-45 min på den første fasen, 20-25 på den andre og kanskje 5 på den tredje. For noen kan den første fasen bli litt lang, men spillet klarer å holde på interessen.