Spilldesignet er langt under pari, men brikker og brett og er av svært høy standard. Reglene som er oversatt fra tysk til engelsk, er ikke nødvendigvis så enkle å forstå umiddelbart, men etter en rask prøverunde sitter de. Spilldynamikken er basert rundt avstemminger i alle faser, og flertallet bestemmer i hver situasjon. Det blir med andre ord en skikkelig prøvelse for demokratiet (spillerne).

Hver spiller får utgitt en farge, som innholder 2 styrmenn, 5 matroser, 3 kapteinshatter og en ”stemmeseddel”. I hver runde skal spillerne gjennom følgende faser; Plassere en ny lekkasje, flytte en båt nærmere land og flytte en skipbrudden. I de to første fasene stemmes det, og i den siste må en velge en brikke som må flyttes fra en båt til en annen (om mulig).

Lars Erik blir valgt til startspiller. Han må da holde orden på fasene, og fungerer som kaptein den første runden. Deretter går dette vervet på omgang. Før spillet kommer i gang, må båtene, styrmennene og matrosene plasseres ut på brettet. Det skjer ved at Lars Erik først setter ut sin livbåt, deretter de andre etter tur. Siden Kathrine er sist, så plasserer hun også ut en av de 2 båtene som er til overs. Det samme gjør Remo. Så begynner Lars Erik med å plassere ut sjømennene en av gangen etter tur rundt bordet. Nå har alle båtene fått sjømenn om bord og spillet er i gang. De fleste av båtene er ikke fulle, så de første lekkasjene blir plassert i båtene som har ledig plass. Det er plass til 6 sjømenn i hver båt, men hver gang det skal plasseres en lekkasje tar dette en av disse plassene. Dette betyr at det hver runde blir en plass mindre og vi får en brettspillversjon av ”stolleken” uten musikk, men med stemmegivning i stedet.

Vi hopper litt inn i spillet og Kathrine er startspiller. ”Vi må plassere en lekkasje, og hvor bør den plasseres? Alle båtene er fulle, og den hvite båten har like mange lekkasjer som sjømenn og er således i ferd med å synke” forklarer hun. ”Det er vi fullstendig klar over” mumler Lars Erik som har 2 av 3 sjømenn i båten. ”Ettersom den blå båten både er nærmest land og ikke har noen lekkasjer, kan vel den få en?” mener Remo. Det bryter en stor diskusjon om hvilken båt som skal få den nye lekkasjen, og det blir tilsynelatende enighet mellom Kathrine og Ylva. ”Diskusjon over!” sier Kathrine og spillerne dreier rundt på skiven på sin stemmeseddel til den viser hvilken farge de stemmer på. Så snur alle stemmesedlene på likt. Remo og Lars Erik har stemt på blå, men Kathrine og Ylva har stemt på den rød båten. ”Siden jeg fungerer som kaptein, så avgjør jeg. Og da blir det den rød” sier Kathrine. Den rød båten har ikke plass til noen lekkasje, så spillerne som har sjømenn i den må nå stemme over hvem som må ut av den. Remo har en styrmann i den som gir 2 stemmer, Lars Erik har 2 sjømenn og Ylva 2 sjømann. ”Da må vi jo kaste ut Ylva” mener Remo ”Hun stemte jo for denne båten”. ”Jo, men kaster vi ut Remo så er det du som bestemmer i den” argumenterer Ylva overfor Lars Erik. Diskusjonen går sin gang, og Kathrine stopper igjen diskusjonen. Remo, Lars Erik og Ylva viser frem stemmene sine. ”Ojsann! Der må du visst ut å svømme, Remo” gliser Lars Erik. Lars Erik og Ylva har begge stemt på Remo, så da betyr ikke hans stemmer noen ting. Hans brikke blir plassert bak båten, og lekkasjen lagt i den åpne plassen.

”Så skal vi stemme på hvilken båt som skal fremover” sier Kathrine. Det blir nok en gang masse diskusjon, og når Kathrine tilsynelatende har klart å overbevise Lars Erik om å flytte den rød fremover, stopper hun diskusjonen. Spillerne viser sine stemmer, og hun får seg en overraskelse. Alle de andre stemte for å flytte den svarte båten som hun ikke har noen i. Den svarte båten flyttes et steg nærmere land.

”Så skal vi ut å svømme. Hver spiller etter tur må ta ut en brikke og plassere den bak båten en tok den ut av” forklarer Kathrine. Dette skjer etter tur. Når turen kommer til Remo, tar han ut en brikke og plasserer samtidig en av sine svømmende brikker i en ledig plass i en annen båt enn brikken forlot. Så gjør alle de andre det samme, men i omvendt rekkefølge. Problemet med dette er bare at båten fylles, og ettersom en ikke kan plassere brikken tilbake i båten den kom fra, vil de andres valg tvinge noen til å måtte bli i vannet og derigjennom drukne. Det er også fare for at om en spiller velger å fjerne en brikke fra en båt som derigjennom får flere lekkasjer enn sjømenn i seg, så synker denne båten om ingen tar plassen. Det ender med at Ylva og Remo ikke kan finne plass til hver sin brikke. Disse anses da som druknet og fjernes fra spillet.

Det er en liten finurlighet til i spillet, og det er kapteinshatt brikkene. Disse kan brukes under stemmegivningen, og den som valgte å bruke den avgjør hele avstemningen. Dette virker jo svært så hendig, men det er problemer med dette også. For det første har hver spiller kun 3 FORSØK på å bruke hatten, dessuten har den ingen effekt om det er flere enn en spiller som forsøker seg! Timing er av største betydning her altså.

Spillet forsetter på denne måten til alle båtene enten har nådd land eller ligger på havets bunn. Hver styrmann og matros gir poeng etter hvilken øy de kommer i land på, og den med flest poeng vinner.

Dette er det reneste, men samtidig styggeste forhandlingsspillet vi har vært borti så langt. Her blir dine sosiale evner virkelig utfordret, og tematikk og dynamikk er virkelig godt satt sammen. Samtidig er spiller så åpnet at det er vanskelig å vinne. Å skjule sin strategi og velge de riktige taktiske trekkene til rett tid skaper stor frustrasjon. Spillet passer ikke for alle, og bør spilles med de som har litt hard hud. Ikke for sarte sjeler!!!