Kortene (eller hva de skal kalles) og brikkene er av ypperlig kvalitet, og designet er bra om ikke akkurat spennende. ”Reglene er enkle og veldig godt satt opp” kommenterer Ylva, mens hun legger opp de 48 kortene i 4 rader med 12 kort i hver. Deretter legger hun ut 8 ”disker” i en v-form på kortene. Så får Kathrine og Lars Erik tre eiermarkørbrikker hver. ”Diskene” har enten et symbol eller våpenskjold på seg, og de gir spilleren som får tak i dem et ekstra poeng i den regionen de representerer eller av symbolene.

Kortene er i 9 forskjellige farger som skal representere 9 regioner i Frankrike på 16-tallet, og Kathrine og Lars Erik skal være Dronning Marie og Kardinal Richelieu som forsøker å skaffe seg mest mulig støtte til hvert sitt politiske liv. På regionskortene er det avbildet ett eller to skjold eller et skjold og et symbol av et sverd, tårn eller kors. Poenget med dette er at hver av spillerne får poeng for overvekt i hver region OG de tre symbolene. Målsettingen er således å ha skaffe seg politisk overvekt ved å ha flertallet av kortene i alle de forskjellige delene.

Spillets gang er meget enkelt; hver runde skal spillerne ta ett eller to kort avhengig av om de er av samme farge og ikke har flere enn to skjold. Etter at dette er gjort kan spilleren legge ut eller flytte en av eiermarkørene sine. Eiermarkørene brukes til å ”forlange” dette kortets lydighet. Motspilleren kan fremdeles ta inn kortet, men da må denne legge en av sine egne markører tilbake i esken. Med andre ord ikke når en gjør så mange ganger, da en kun har 3 markører.

”Du kan kun trekke fra endene av de 4 rekkene, så hver runde har du kun 8 kort å velge mellom” forklarer Ylva, mens Kathrine forsyner seg med et grått kort med kun ett skjold på og et grått kort til med et skjold og et tårn. Deretter legg hun ut en markør på det ene av de to blå kortene som ligger frie. ”Da var det ikke så mye annet interessant enn å ta det ene ledige blå kortet med to skjold” sier Lars Erik, mens han tar kortet og legger ut en markør på et rødt kort.

Kathrine plukker opp et gult kort med to skjold, og legger ut en markør på et det gråe kortet som ble åpent etter kortet hun akkurat tok. ”Du vil ikke at jeg skal få tak i de grå” kommenter Lars Erik mens han plukker inn et rødt kort med et sverd.

”Nei,” svarer Kathrine ”du får 5 minuspoeng hvis du ikke har støtte i det hele tatt fra en region”. Deretter tar hun det grå kortet hun la en markør på i forrige runde, og legger ut en markøren igjen på et nytt gult kort. ”Akkurat. Så det er strategien din” fortsettet Lars Erik, og plukker inn et grønt kort med et skjold og et tårn.

Slik fortsetter spillet til alle kortene er plukket opp av spillerne. Deretter gjøres scoringen, som er ganske interessant. Først skal regionene gjøres opp, og spilleren med flest skjold i hver region får så mange poeng som han har skjold. Ved uavgjort får ingen noen ting. Etter at de 9 regionene er gjort opp, gjør en det samme med symbolene, for å se hvem som har den militære, geistlige og politiske støtten. Til slutt legger en bare poengene sammen, og den som har flest er vinneren!

Richelieu er et godt taktisk spill, hvor valgene ofte er plagsomme; skal jeg sikre støtte i Bourbon eller skal hindre motspilleren i å få overvekt i Anjoun? Riktignok føles tematikken en tanke påklistret, men en blir ganske engasjert i dette spillet. Enkeltheten og dybden i spillet er absolutt styrkene, og mangler du noe for deg og partneren din i vintermørket er dette definitivt noe å prøve.