Innhold
7 terninger
14 områdekort

Design/Tematikk
Hasbro har de siste par årene kommet opp med et nytt konsept som de ønsker å presentere ”alle” sine klassikere i; en rund plastboks og terninger. Så langt har det naturlig nok kommet en Yahtzee-utgave, en Monopol-utgave og nå altså en Risk-utgave. Grunntanken her har nok vært å både forkorte spilletid og gjøre spillene enklere å ta med seg. I de to førstnevnte tilfellene har det vært en bra ting, da spesielt fordi spillene nå kan tas med og spilles hvor som helst.

Med unntak av selve områdekortene er alt av svært god kvalitet. Områdekortene er trolig av litt vel tynt papir, og vil ikke tåle en tur på stranden hvor saltvann fort kan skape bli et problem.

Reglene er meget kort, konsist og godt skrevet. Det eneste en kan undre seg litt over er hvordan forsvarslinjene skal forstås. Men, bruker en eksemplene som guide finner en det fort ut. Men, en ting er upraktisk; reglene passer ikke inn i plastboksen på noen som helst måte! Altså må de oppbevares et annet sted, og det er jo å be om at de skal bli borte.

Målsetning
Samle flest poeng ved å ta landkort. Hvert kort er verdt en gitt mengde poeng, men det er også en bonus å hente om en klarer å samle alle kortene fra et kontinent.

Regler/Spilldynamikk
Spillet består altså av 7 spesialterninger, med symboler av infanteri, kavaleri, artilleri og befal. I tillegg er det 14 områdekort, som typisk er delt opp etter kontinentene, med Australia som et kort, Amerika som 3, Europa som 2 også videre. I disse kortene har variabel verdi (1-4) etter hvor vanskelige de er å innta (hvor mange terninger som trengs). På hvert kort er det fra 2-4 forsvarslinjer. Forsvarslinjene består av forskjellige kombinasjoner av både antall og symboler. I tillegg vil en få bonuspoeng om en klarer å sikre seg alle kortene som utgjør en verdensdel, selv om det viktigste vanligvis er at disse verdensdelene snus og ikke lenger kan angripes av motspillerne.

I hver runde kaster spilleren de 7 terningene, og bestemmer seg deretter for hva en ønsker å angripe. En må legge til side terningene som stemmer overens en av forsvarslinjene, og kaste de resterende terningene på nytt for å prøve å matche en av de andre forsvarslinjene på kortet en har angrepet. Det er viktig i denne sammenheng å legge merke til at om et kast skulle kunne brukes på to eller flere forsvarslinjer, må spilleren velge en av dem, og deretter kaste på nytt. Hvert kast kan således ikke overvinne mer enn en forsvarlinje. Om kastet ikke kan matche en forsvarlinje, må spilleren legge en terning til side, og prøve igjen med en terning mindre. Dette fortsetter til spilleren enten klarer å overvinne alle forsvarlinjene, og kan ta kortet eller en ikke klarer det og må gi opp.

Neste spiller har da muligheten til å fortsette angrepet forrige spiller påbegynte, som vil si at terningene som er brukt til å overvinne en eller flere forsvarlinjer blir liggende, og den aktuelle spilleren bruker de resterende til å forsette på lik linje med forrige spiller.

I starten av spillet er alle områdene ”nøytrale” og kan fritt angripes av alle spillerne. Et område som er overvunnet av en av spillerne, plasseres foran denne spilleren, men kan fremdeles angripes av de andre inntil den samme spilleren samler resten av verdensdelen områdekortet tilhører. Når det skjer snus alle kortene til verdensdelen, og er sikret for resten av spillet. En annen detalj her er at når en spiller velger å angripe en annen spillers områdekort, oppstår det en tilleggsforsvarslinje. Denne er felles for alle områdene og består i 1 befal. Det er derfor vanskeligere å ta et område fra en annen spiller enn de som er nøytrale.

Typisk spillrunde
Kathrine sprer alle områdekortene utover bordet etter farge (verdensdel). Så er det Tore som starter med å kaste alle de 7 terningene. Han fikk 8 infanteri, 2 artilleri og 1 kavaleri. ”Da får jeg finne ut hvilket område jeg vil ta… Med så mange infanteri må det bli sentral-Asia” forklarer han og legger tre terninger med en samlet verdi på 7 på kortets første forsvarslinje. Han viser på den måten at han har klart det første hinderet. Deretter plukker han opp og kaster de resterende fire terningene på nytt i håp om å få 1 artilleri. Det får han ikke, så han må fjerne en terning før han kaster igjen. Han får intet artilleri da heller og fjerner nok en terning. ”Da må jeg kaste 1 artilleri to ganger på rad” mumler han og kaster igjen. Det får han ikke, og må da gi opp invasjonen av sentral-Asia.

Hege er neste spiller, og hun bestemmer seg først om hun vil fortsette det Tore slapp, men fylle opp igjen med terningene han måtte fjerne. ”Jeg fortsetter” sier hun og samler inn de siste 4 terningene og kaster. Hun får 1 artilleri, og har således klart den andre forsvarslinjen. Hun legger terningen på kortet og kaster de gjenværende tre terningene igjen. Hun får intet artilleri og må legge vekk en terning, før hun kaster igjen. Da får hun det etterlengtede siste artilleriet, og vinner kortet.

Remo kaster 4 infanteri, 3 kavaleri og 2 artilleri. ”Da nedkjemper jeg den første forsvarslinjen i Nord-Europa, som består av 2 kavaleri” mumler han mens han plasserer dem på kortet. Så kaster han igjen i håp om å få 2 artilleri. Det får han ikke, og må fjerne en terning før han kaster igjen. Heller ikke på neste kast dukker de opp, og heller ikke på det tredje. ”Da har du den siste muligheten” minner Tore om, og Remo får det ikke til da heller.

Kathrine kan da, som Hege tidligere i runden, velge å forsette der Remo slapp eller velge å starte på nytt et annet sted. Hun velger å fortsette og får de 2 manglende artilleriene på andre kast. Hun plukker derfor inn kortet.

Utover i spillet blir det like viktig å forsøke og erobre motspillernes områder som de siste gjenværende for å begrense deres muligheter til å samle hele kontinenter, eller også for akkurat å samle et kontinent selv. Det er en ekstra straff forbundet med å angripe en motspiller, da en i tillegg til de normale forsvarsverkene, også må nedkjempe et befal.

Oppsummering
Det smarte med innpakningen er at boksen ikke bare oppbevarer spillet, men brukes som kastebeger når det skal spilles. En ganske genial løsning for små enkle terningspill!

For alle som kjenner Risk, er det flere gjenkjennelseselementer, som territoriene og symbolene på terningene. De rent strategiske sidene fra moderspillet er naturligvis sterkt dempet, men de er ikke fjernet. Hovedgrunnen til dette er selvfølgelig at områdene har forskjellig verdi, og en bør fremdeles ”time” sine angrep, og passe på så ikke de andre spillerne får for mange enkle sikringer av verdensdeler.

Spilletiden er også et stort pluss for dette spillet, selv om vi ikke helt vil gå god for at det er over på 20 minutter. Alt etter hvor mange spillere og hvor mye en lykkes med å innta andre spilleres områder underveis, kan spillet fort ta 40 minutter. Og, det er muligvis en spilletid som er for lang for et så enkelt spill.

Alt i alt er dette en bra forenkling av en gammel klassiker, som har klart å ivareta noen av de viktigste elementene, og ved avslappet spilling en passende spilletid.