Esken og innhold vitner om mye humor, så her skal vel egentlig det uformelle stå i høysete. ”Hele spillet oser moro, og jeg gleder meg” sier Remo som minnes mange artige kvelder med Guilotine fra samme selskap. ”Nåja, tematikken er jo noe nerdete da” kommenterer Kathrine som ikke er spesielt opptatt av dagens pc virkelighet. Spillet inneholder et brett, kort, brikker og en masse markører. Alt i god kvalitet, og spillebrikkene er meget morsomme tegneserieroboter. Det er 4 brett i spillet som kan spilles for seg eller settes sammen etter eget forgodtbefinnende. Brettene har ferdigtrykte hjelpemidler/hindringer. Kortene er programmeringskort som skal brukes til å forflytte robotene gjennom en løype som legges opp av spillerne. Her kan det også varieres fra 2 til 6 punkter som robotene må komme seg innom i løpet av spillet. Sluttlig er det markører til å markere skader, sikkerhetskopier av robotene og programmeringshjelpere. ”Det er utrolig mye ”greier” i spillet, er det like vanskelig som det virker?” spør Kathrine.

”Neida. Det er egentlig ikke så vanskelig å spille selve spillet, men dessto verre å faktisk bevege roboten” svarer Remo, som begynner å forklare. Før en begynner blir en enige om hvor mange brett og punkter som skal være med i spillet. Når det er gjort mottar hver spiller 9 kort, hvorav 5 brukes til å bevege roboten en runde. Disse kortene legges ned i den rekkefølgen en ønsker å flytte roboten. De overskytende kortene legges på avkastbunken. Når alle har programmert ferdig, forflyttes robotene etter programmeringens første kort og i rekkefølge bestemt av programmeringskoden. Når det er gjort trår fabrikkelementene i kraft. Dette er alle symbolene på feltene på brettet. Disse består typisk av transportbånd, skyvere, tannhjul, stempler, lasere og reparasjonsfelt. Til slutt skyter alle robotene rett frem så langt det går med sin laser. Hvis første hindring er en annen robot får denne en skade. Etter at alle disse påvirkningene er utført er det tid for neste kort og så videre. Første robot til å komme seg gjennom løypa er vinner og spillet er over.

”Dette høres jo enkelt ut!” utbryter en oppmuntret Ylva. ”Hyggelig å høre, men problemet ligger i virkningene av alle fabrikkelementene. De kan være litt vanskelige å overskue” prøver Remo å si, uten at denne advarselen ser ut til å trenge gjennom støyen blant de nyansatte programmererne. På brettene er det vegger som naturlig nok stopper robotene, sjakter som ødelegger robotene om en forflytter seg inn i det feltet, transportbånd som forflytter robotene etter at de har gjort sitt eget flytt, tannhjul som endrer robotens retning, stempler som ødelegger robotene, lasere som skader robotenes minne (dvs antallet kort) og de selvforklarende reparasjonsfeltene som reparerer skader på robotene. Men, kanskje det vanskeligste er å beregne retningen på robotene når de er på transportbånd og båndene svinger. Da vris nemlig robotene på båndet.

”Er det mer nå? Jeg vil komme i gang! Føler jeg kommer til å rule i dette spillet” skryter Lars Erik. ”Nei, da har vi vært gjennom det meste. Du kan jo sette opp løypa på 2 brett” svarer Remo. Når det er gjort mottar alle 9 kort hver, og begynner å planlegge den første runden, med sjekkpunkt 1 som startpunkt. Lars Erik legger selvsikkert ned kortene sine skjult først i rekkefølge fra venstre mot høyre. De andre følger på og når alle har lagt ned kortene og lagt sin programmeringshjelper på første kort begynner første fase i første runde.

Lars Eriks har kodenummer 810, Kathrine 790, Ylva 590 og Remo 500, så det blir rekkefølgen i første fase. Lars Erik må flytte sin 3 felter frem fra sin startposisjon på startbrettet. Han forflytter roboten fra startpunktet og 2 felter inn på et samlebånd. Kathrine har samme type kort og flytter direkte etter Lars Erik. ”Siden du nå havner på samme felt, så skyver du Lars Eriks robot et felt videre i den retningen du kommer” opplyser Remo, mens Kathrine flytter. ”Ja vel, da kan jo programmeringen fort bli litt uheldig, ja” nikker Ylva ettertenksomt. Ylvas kort er et flytt 1 felt kort, og hun flytter seg i en annen retning og går rett på et bånd. ”Godt du var før meg, får jeg skal samme vei” smiler Remo og dytter Ylva lenger ut på båndet.

Ettersom første fase av programmet nå er utført kommer effekten av fabrikkelementene. Alle spillerne står på transportbånd, så de flyttes alle 1 felt frem. I tillegg treffer Kathrines laser Lars Eriks robot, og Remo treffer Ylva. De får begge en skademarkør på sitt robotkort. Etter hvert som robotene får flere skader, kan de ta imot færre programmeringer (spilleren får færre kort ved starten av turen), og enkelte planlagte kort kan bli sperret.

Spillerne snur det andre kortet i programmet sitt. ”Det er voldsomt hvor likt vi har tenkt” sier Kathrine når alle har lagt ned svingkort. Ettersom disse forflytningene ikke påvirker noe andre, så vrir bare alle spillerne sine roboter i pilen på kortets retning 90 grader. Siden alle fremdeles står på samlebånd forflyttes de også ett felt videre på båndene. Ingen av robotene står overfor hverandre, så ingen blir truffet av noen lasere.

Tredje fase viser også at 2 og 2 av spillerne har sett for seg samme rute, med den forskjellen av Kathrine og Remo står rett overfor målet fra hver sin side, mens Lars Erik og Ylva er blitt skjøvet litt til siden. Remo og Ylva flytter sine roboter 2 felter frem over et transportbånd i motsatt retning og til fabrikkgulvet. Kathrine og Lars Erik flytter 1 felt frem som gjør at de også går av transportbåndet.

Siden ingen av robotene står på noen felter med fabrikkelementer skjer det ingen ting, så spillerne snur det fjerde kortet. ”Da er ganske vesentlige forskjeller på kortene som var planlagt” kommenterer Kathrine. ”Ja, men det viser vel egentlig at ikke alle hadde ideelle kort igjen” svarer Remo. Ylva har kode 840, Kathrine 670, Remo 330 og Lars Erik 260. ”Takk for dytten i sted. Nå havner jeg i sjakten rett nedenfor sjekkpunkt 2!” sier en oppgitt Ylva som må flytte roboten 3 felter rett frem. ”Vær så god. Intet problem” svarer Remo skadefro. Kathrine flytter sin robot 2 felter rett frem, over et transportbånd og rett på sjekkpunkt 2. ”Da legger du ut sikkerhetskopien din der. Slik at hvis roboten din blir ødelagt senere i spillet, så starter du derifra” minner Remo om. ”Aha, så jeg begynner fra sjekkpunkt 1 igjen. Hvor mange ganger kan jeg gjøre det?” spør Ylva. ”3. Det er det de 3 livsmarkørene dine brukes til” svarer Lars Erik. Remo har lagt ned et svingkort og må vri roboten sin mot venstre. ”Du står jo rett overfor sjekkpunktet, hvorfor planla du ikke bare å gå rett frem?” spør en kjepphøy Kathrine. ”Fordi jeg ikke hadde så flaks med kortene som deg! Jeg hadde bare 2 forflytningskort og resten svinger” svarer Remo irritert. ”Samme her” sier Lars Erik og vrir sin mot høyre.

Det femte kortet snus og Kathrine har kode 470, Ylva 310, Remo 240 og Lars Erik 140. Kathrine rygger 1 felt og havner på et transportbånd. Ylva gir fra seg 1 livsmarkør og plasserer roboten på sjekkpunkt 1 igjen, før hun så vrir den mot høyre. Remo vrir sin robot mot høyre og har roboten tilbake i posisjonen den stod i på trinn 3. ”Du hadde i det minste sving kort flere veier, du. Jeg må fortsette samme vei, jeg” mumler Lars Erik mens han rister på hodet, ettersom hans robot nå blir stående med ryggen mot sjekkpunkt 2.

Så samles alle kortene inn, og det deles ut nye 9 kort til spillerne som igjen programmerer sin robot som i forrige runde.

Roborally er et artig og gjennomtenkt spill, men det blir ikke like løssluppent som en skulle tro da det faktisk krever ganske mye å planlegge for alle eventualiteter. Spesielt på de vanskeligere brettene. I denne nye versjonene har de inkludert et timeglass, som faktisk er ganske avgjørende å finne en form på programmeringen som gjør at dette ikke drar ut i det lengste. Med fri tidsbruk kan det fort bli et svært langdrygt spill. Når det er sagt så er det mange muligheter og vanskelighetsgrader som kan innføres og fjernes etter behov, og det er vel et av spillets sterkeste sider. Dette er et spill alle ”spillere” bør ha prøvd, så finn ett!