Vi vender alle brikkene så de ligger med billedsiden ned, og får beskjed om å trekke opp 14 hver til holderen vår. Mens dette foregår forklarer Kathrine at målet med spillet er å få så mange poeng som mulig, ved å være den første til å få lagt alle brikkene sine ned på bordet. Dette kan bare foregå på en av to måter; en legge brikkene ned i grupper (eller like, som vi sier) eller i stiger (som tilsvarer straight). Men før en kan begynne å kvitte seg med brikker må en selv legge ut en åpning som må bestå av minimum 30 poeng.

Hver runde velger en om en vil legge ut eller trekke inn en brikke til. I begynnelsen er det vel mest praktiske og samtidig sannsynligvis det eneste en kan gjøre å trekke inn. Valg av når en vil åpne er ofte avgjørende i dette spillet fordi dette gir de andre spillerne muligheter til å kvitte seg med sine brikker på ”dine” serier.

De første 3-4 rundene sitter vi alle rundt bordet og trekker brikker, mens vi samtidig stadig bytter om på brikkene i holderen vår for å finne de løsningene som gjør at vi kan klare denne 30 poenggrensen for å åpne, og ikke minst for å sitte igjen etterpå med noen kombinasjoner som gjør at man ikke blir helt overlatt de andre spillernes senere utlegg.

Hege åpner i 5 runde, hvor hun legger ned 2 tiere og en joker, som til sammen gir de nødvendige 30 poeng. Mer legger hun ikke ned, men smiler lurt i påvente av at vi også snart kan åpne for oss selv. Runden etter bretter Remo ned halvparten av brikkene sine, og avslutter den runden med å legge 2 tiere på Heges serier. ”Ja, nå ble det i hvert fall mange muligheter her!” melder Kathrine og legger først ned sine 30 poeng for deretter å flytte rundt på alle seriene og legge til egne brikker til hun kun har 2 igjen i holderen.

”Dette kan ikke være mulig!” kommer det fra Tore i det han må trekke enda en brikke selv om vi andre nærmer oss slutten. Hege stokker om på rekkene igjen, og får lagt ut enda et par brikker, mens Remo trekker inn en brikke i håp om å fullføre en serie han har på hånden som vil gjøre at han kan kvitte seg med alle brikkene i neste runde. Kathrine ser nå at de to brikkene hun sitter igjen med ikke er så enkle å bli kvitt og må også trekke. ”Jeg ble for grådig i stad” kommer det tørt fra henne.

Vi andre la ikke merke til Tores store glis når Hege stokket om på rekkene, men han utbryter ”Rummikub!”, snur timeglasset og legger ut brikkene sine i et voldsomt tempo. Mot slutten blir han mer rådvill og manipulerer rekkene frem og tilbake for å komme frem til den kombinasjonen han så før han startet som gjør han kan kvitte seg med den røde treeren han sitter igjen med. ”Tiden ute!” roper Hege, og reiser seg i iver etter å få begynne på sin tur. Hun legger sine 3 siste brikker ut på bordet, setter seg ned og sier ”Rummikub”.

Vi andre teller opp poengene som står igjen i holderen vår, og Remo må surt forklare hvordan han tenkte, siden han ble sittende med en joker i holderen. Minuspoengene våre blir notert, og Hege får like mange plusspoeng som vi andre får i minus, og leder stort når vi blander brikkene og plukker opp for runde 2 av de tre vi skal spille denne kvelden.

Rummikub er et relativt klassisk brikkespill, men er meget tett knyttet opp mot det legendariske Mah-Jongg og ikke minst en mengde kortspill som f.eks Gin-Rummy, 500 og Canasta. Spillet er meget bra, selv om det kan innvendes at 500 kan gjøre samme nytten. Vi anbefaler det for de som er på jakt etter et godt taktisk spill enten som familieunderholdning eller selskapsspill.