Innhold
144 kort med mer enn 800 ord og uttrykk
Kortholder
8 tusjpenner
8 kluter
8 tegneblokker
1 timeglass
1 terning
1 poengtabell

Design/Tematikk
Eskedesignet er kaotisk og humoristisk, og viser mye av spillets stil. Det er jo også ganske tydelig hva spillet dreier seg om. Som fjorårets selskapsvinner Scribblish, er dette også tettere på en selskapslek enn et spill, men det fungerer bra og det legges mer opp til hygge og moro enn konkurranse i spillet.

Spillets komponenter er av bra kvalitet, selv om det alltid vil være vrient med tusjpenner. De har lett for å tørke ut om de ikke er jevnlig i bruk, så det kan være smart å ha noen whiteboard tusjer liggende i bakhånd. Klutene som brukes til å tørke av tegneblokkene er også ganske små og vil fort bli skitne, men det er jo heller ikke noe stort problem da de kan vaskes eller en kan bruke papir til å tørke av. Tegneblokken er også ganske smart lagt opp med både spillrunden og hint lagt inn. I tillegg har hver av dem forskjellig farge på spiralen som gjør det lettere å holde på hvem sin tegneblokk det er. Oppgavekortene er kanskje i stusseligste laget, men de skal jo heller ikke behandles, stokker eller gis ut på noen måte så det er ikke viktig.

Reglene er enkle og spillet er godt forklart over tre luftige sider med flere eksempler. Det brukes mest plass på å forklare at en skal tegne og gjette annenhver gang gjennom runden… men det er jo essensen i spillet, så regler med teskje kan jo være greit. Poenggivningen er kanskje det som krever litt ekstralesing for å forstå, men for de fleste er jo ikke det å vinne det store poenget med slike spill men heller å ha det gøy!

Målsetning
Å ha samlet flest poeng over tre runder.

Regler/Spilldynamikk
Hver spiller får en tegneblokk, hvor en noterer sitt navn. Så snut alle opp til den første siden som skal inneholde det hemmelige ordet. Så trekker hver spiller ett kort fra kortholderen og holder dette skjult for de andre spillerne. En spiller kaster terningen og hver spiller noterer ordet som stemmer overens med terningkastet på første siden av sin blokk – det hemmelige ordet.

Så blar alle spillerne over til neste side hvor en så skal tegne ordet. Dette gjøres under tidspress som styres av timeglasset. Når tiden er ute gir en blokken til spilleren til venstre.

Alle spillerne sitter nå med spilleren til høyres første tegning, og skal innen tiden renner ut igjen skrive ned hva de tror tegningen betyr. Når dette er gjort sendes blokken igjen videre og så skal en tegne igjen, osv, inntil blokken er tilbake hos den opprinnelige spilleren.

Da er det tid for å titte på hva resultatet ble og ikke minst score poeng. En starter med den siste tegningen og blar seg fremover til en til slutt viser det hemmelige ordet. Scoringssystemet i spillet er litt underfundig, en starter med det hemmelige ordet og blar seg bakover gjennom blokken til en finner den siste spilleren som gjettet riktig på løsningsordet. Alle spillerne foran den som sist gjettet riktig får 1 poeng, mens resten ikke får noe.

Spilleren med flest poeng etter 3 runder vinner spillet.

Det bør dog nevnes her at den store majoriteten av spillerne av dette spillet ser vekk fra scoringen og rett og slett bare har det moro med å se hvordan tingene utvikler seg fra tennisracket til kjøttboller… Det er nemlig ganske interessant og artig!

Typisk spillrunde
Gir ingen mening å beskrive at spillerne sitter å tegner…

Oppsummering
Ryktet går er så veldesignet og stømlinjeformet at det virkelig gir folk det de vil ha i et selskapsspill – moro, uten å tenke på hvordan reglene er. Det bygger på velkjente prinsipper (Hviskeleken), men skaper allikevel noe friskt og interessant.

Det er svært mange titler tilgjengelig i denne kategorien brettspill, men Ryktet går er definitivt noe av det beste, og kan anbefales til alle som rett og slett vil ha en morsom kveld med venner – uten at konkurransen er i høysetet.