Knizia hadde virkelig en god periode på slutten av nittitallet, der han kom opp med spill som Euphrat & Tigris, Through the desert, Lost cities, Ra, Res publica og ikke minst Taj Mahal hvor han leverte nye konsepter og utfordrene strategisk dynamikk nesten i hvert spill. Samurai føyer seg godt inn som et av de beste fra denne perioden, selv om konseptet er meget løst knyttet til det historiske det er blitt lagt til. Detter er jo for så vidt en av de vanligst kritikkene mot ”tyskerspillene”, spesielt fra spillentusiastene som er mer glad i de mer korrekte spillene til Avalon Hill og andre fra åttitallet.

Tore frisker opp reglene for oss, og vi kommer fort igang med å plassere ut de 3 forskjellige figurtypene etter tur. Deretter blander vi de 20 brikkene våre med billedsiden ned, og trekker deretter 5 av brikkene opp og legger dem bak skjermbrettet sitt.

Kathrine starter med å spille ut en 3 high helmet, mao en brikke som påvirker Kathrines styrke med 3 overfor de to byene hun legger brikken mellom. I byene står det high helmet figurer, og når en by blir omringet av brikker tømmes den, og spilleren med flest innflytelsespoeng overfor hver av de 3 figurtypene får alle figurene i byen.

Hver brikke har følgende karakteristika; farge som indikerer hvem sin brikke det er, en tegning som forklarer hvilken figur den påvirker, et tall som angir brikkens styrke og muligvis et tegn som gir spilleren mulighet til å spille flere brikker.

Remo følger opp med en 3 rice field brikke mellom to byer som begge har 2 risfeltfigurer i seg. Slik forsetter det en stund til de forskjellige byene begynner å omringes, og spesialbrikkene begynner å bli viktige.

Eksempelvis kan en spiller bytte figurer mellom to byer, påvirke en by fra sjøen, sette inn soldater som ikke er figuravhengige og ikke minst erstatte en brikke med en annen han har bak skjermbrettet.

Hege blir første spiller som legger ned en brikke som igjen gjør at byen er omringet. Styrkeforholdene mellom brikkene som omringer byen blir talt opp og figurene i byen blir fordelt.

Vi forsetter vår kamp for figurene helt til den siste figuren av en type blir vunnet. Da er det på tide å flytte skjermbrettene vekk, og vise frem kveldens fangst. Her kommer den siste vrien til Knizia i dette spillet; hvis ingen har skaffet seg flertallet i 2 eller 3 av typene er ingen direkte vinner, da blir det viktig å ha overvekt i en av figurtypene!