Innhold
2×15 metalltubesett (3xA, 3xB, 2xC, 4xD, 3xE, hvor bokstavene er forskjellige størrelser)
1 trekantet spillebrett med plass til et tårn i hvert hjørne

Design/Tematikk
Spillutvikler/utgiver har her kommet opp med følgende bakteppe for dette abstrakte spillet: I Dali, Himalaya i det 9. århundre får to byggmestere i oppgave å bygge 3 tårn, hvorav den som synes best når de er ferdige får gifte seg med Kongens datter. Søkt? Jo da, men det spiller jo strengt tatt ingen særlig større rolle for denne typen spill.

Designmessig er ikke noe stort å se til, med en litt trist tegning som skal henspeile på dette litt merkelige temaet. Trolig hadde det vært en fordel å brukt et godt bilde av innholdet isteden.

San ta si er en fellesutgivelse mellom Zoch i Tyskland og Gigamic i Frankrike, hvor begge er anerkjente for å gi ut kvalitetsmessige suverene spill. Dette er definitivt intet unntak! Nesten merkelig at de legger såpass mye ned i komponentkvaliteten på et slikt spill, som alltid ser ut til å ha et begrenset marked. På den annen side så må kanskje spill i denne kategorien ha det får i det hele tatt å bli lagt merke til…

Regelheftet har regler på flere språk, men spillet er forklart over en dobbeltside med stor skrift, masse luft og store eksempler så det er med andre ord fort forklart.

Målsetning
Spillerne kjemper om å være den som har flest brikker som er synlige på tårnene etter at de er ferdigbygget (alle brikkene plassert ut).

Regler/Spilldynamikk
Spillerne velger hver sin farge blant de to settene, det ene er sølvfarget og det andre blått, og det er den som velger blått som starter. Startspilleren behøver ikke å velge en brikke i sin farge, men kan velge en brikke fritt. Brikken plasseres på et av de tre feltene på brettet, og fra da av plassere spillerne ut en brikke på omgang. Hver spiller kan fritt velge brikker hver runde.

Brikkene er med unntak av type A, er hule og av forskjellige diameter og høyde. Og poenget blir da å forsøke å skjule så mange av motstanderens brikker og samtidig holde sine synlige som mulig.

I all hovedsak er det kun en plasseringsregel; en brikke må ha støtte av en annen enten innenfor eller utenfor seg selv (selvfølgelig med unntak av første brikke i hvert tårn). Dette betyr at det ikke er tillatt å plassere to like brikker oppå hverandre, uten at det fra tidligere finnes en eller flere brikker innenfor eller utenfor som gjør at den brikken som skal plasseres ikke kan rase ut.

Spillet avsluttes når alle brikkene er plassert ut, og en ser da på tårnene utenifra og teller opp hvor mange deler som er synlige for hver av spillerne. Om det skulle være uavgjort, så teller kun det høyeste tårnet! Enkelt nok? Jepp!

Oppsummering
Ettersom brikkene må plasseres oppå, eller kanskje rettere utenpå/inni hverandre blir det hele spillet en ganske morsom gjemsel med brikker. Det er helt klart mulig å jobbe med en strategi her, men de fleste vil nok spille dette hovedsakelig som et taktisk spill.

Hva den andre spilleren velger og ikke minst hvilke muligheter du lar motspilleren din få blir kjernen i dine valg.

Spillet har flotte komponenter, ser godt ut, men fremfor alt kort spilletid. Såfremt du vanligvis ikke spiller mot noen med seriøs ”analyse-paralyse”, som altså betyr at de på død og liv skal gå igjennom alle mulig trekk hver gang det er deres tur! Dette spillet passer ikke til det, og bør være overstått på maks 20 min, og spilles med skuldrene senket. Heller flere raske runder enn en maratonrunde.